![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d0/Cuscuta_europaea_sl16.jpg/640px-Cuscuta_europaea_sl16.jpg&w=640&q=50)
Snyltetråd
planteart / From Wikipedia, the free encyclopedia
Snyltetråd (Cuscuta europaea) er en ettårig, parasittisk urt i vindelfamilien.
Snyltetråd | |||
---|---|---|---|
![]() Snyltetråd på stornesle
| |||
Nomenklatur | |||
Cuscuta europaea L. | |||
Populærnavn | |||
snyltetråd | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | planter | ||
Gruppe | blomsterplanter | ||
Gruppe | egentlige tofrøbladete planter | ||
Orden | søtvierordenen | ||
Familie | vindelfamilien | ||
Tribus | Cuscuteae | ||
Slekt | snyltetrådslekta | ||
Økologi | |||
Utbredelse: | temperert Eurasia, innført andre steder |
Den slynger seg rundt vertsplantene og har sugeorganer (haustorier) som trenger inn i dem. Stengelen er trådaktig og gul- eller rødaktig. Planten mangler klorofyll, og bladene er svært reduserte, små og hinneaktige. Blomstene er små, hvite eller rosa og sitter i runde hoder langs stengelen. De er fire- eller femtallige og har to grifler. Begerflikene er butte. Blomstringstida er juni–august.
Snyltetråd er naturlig utbredt i tempererte deler av Eurasia fra Spania og Storbritannia i vest til Hokkaido i Japan i øst og sørover til Himalaya i India og Nepal. Den er innført til Nord-Afrika, Maine i USA, Australia og New Zealand.
I skandinavisk litteratur skilles det mellom to underarter av Cuscuta europaea. Disse underartene er ikke internasjonalt anerkjent, og utenom Skandinavia finnes det andre former som snylter på ulike planter i blant annet kurvplante-, erteblomst- og amarantfamiliene.
De skandinaviske underartene er:
- Neslesnyltetråd (subsp. europaea) snylter på stornesle og humle. Blomstene er som regel firetallige, og hodene er 10–15 mm brede. Planten vokser på fuktig, nitrogenrik jord. I Norge finnes den på Østlandet og i indre strøk på Vestlandet. Det nordligste funnet er fra Vågå.
- Strandsnyltetråd (subsp. halophyta) snylter på havstrandplanter. Blomstene er femtallige, og hodene er 7–10 mm brede. I Norge finnes den hovedsakelig ved Oslofjorden og Mjøsa.