Skulptur laget av snø From Wikipedia, the free encyclopedia
Snømann er en menneskeliknende skulptur eller figur laget av snø. Figuren lages oftest av barn, eller voksne sammen med barn, som en lek med snøen, gjerne i begeistringa over den første snøen som faller om vinteren.
En snømann bygges ofte av tre store baller eller kuler av kram snø som blir satt oppå hverandre som kropp og hode. Det er umulig å lage snømann av nysnø i 15 kuldegrader. For å lage ansiktstrekk kan man benytte steiner eller knapper til øyne og munn og gulrot til nese. Noen gir snømannen kvister til hår eller armer og kler den med lue, skjerf eller ting som ligner på en hatt. Ikke sjelden lar man snømannen holde en kost, trestokk eller pinne. På denne måten kan man betrakte skulpturen som en improvisjert kunstinstallasjon.
Snømenn blir ofte lagd av to kuler i Øst-Asia. I Japan blir de kalt «snø-daruma» (雪だるま, yuki daruma) etter den runde formen på en daruma, en populær, dokkeliknende lykkebringer.
Mer avansert utformede snøfigurer kalles gjerne snø- eller isskulpturer. Slike lages av profesjonelle og amatører flere steder i verden, for eksempel under Snøfestivalen i Sapporo som har blitt arrangert hver vinter siden 1949. Det er liknende isskulpturarrangementer også blant annet i Harbin i Kina.
Den eldste dokumenterte snømannen man hittil kjenner til, er ifølge amerikaneren Bob Eckstein gjengitt som en bokillustrasjon i middelaldermanuskriptet til en tidebok (katolsk bønnebok) fra 1380.[1] Det ser imidlertid ikke ut til at snømenn blir vanlige før på 1700- og 1800-tallet. Ei bok fra Antwerpen fra 1772 har 24 bilder av snøfigurer. Første gang en snømann var på omslaget av et magasin, var i 1852.
Flere steder har forsøkt å lage rekordstore snømenn som turistattraksjoner eller for å tiltrekke seg oppmerksomhet av andre grunner. Ikke sjelden har det vært arrangert uhøytidelige konkurranser i snømannbygging. Verdens høyeste snømann skal være «snøkvinnen» Olympia, oppkalt etter den amerikanske senatoren Olympia Snowe. Figuren ble reist i løpet av to måneder ved hjelp av heisekraner i Bethel i Maine i USA i mars 2008 og var 37, 21 meter høyt.[2]
![Thumb](#/media/Fil:Fotothek_df_roe-neg_0002649_002_Makroaufnahme_eines_Einzelbildes_des_Tontrickfilms_"Der_Schneemann"_(1944).jpg)
Snømann-figuren har ingen forbilder i folketro, sagn eller gamle eventyr. På grunn av sin visuelt tydelige, antropomorfe framtoning har den likevel blitt et populært, barnevennlig symbol for vinter og snø.
I moderne massekultur er det for eksempel fortellinger og barnesanger om snømenn som blir levende. I 1861 publiserte den danske eventyrdikteren H. C. Andersen fortellinga Sneemanden. Eventyret handler om en snømann som forelsker seg i en kakkelovn, selv om lenkehund prøver å advare ham. Til slutt er det tøværet som tar ham. I USA ble den kjente sangen Frosty the Snowman spilt inn for første gang i 1950. Den har siden blitt en julesang. Frosty the Snowman kom på norsk som «Snømannen Kalle». Skikkelsen er også popularisert gjennom Raymond Briggs tegneseriebok The Snowman fra 1978. Denne er utbredt i vestlig barnekultur gjennom en britisk tegnefilmeversjon fra 1982 som sendes på TV hver jul i flere land. Filmen inneholder blant annet sangen Walking in the air i scenen der snømannen flyr gjennom natta over et stemningsfullt, snødekt julelandskap. I Frankrike ble det mellom 1989 og 1991 produsert 114 episoder med den animerte barnefilmfiguren Bouli, en snill snømann. Iceman er en amerikansk tegneseriefigur fra superheltserien om X-Men
I Norge har levende snømenn blant annet blitt framstilt i Frithjof Sælens anti-nazistiske barnebok Tre kalde karer fra 1942. Den handler om snømennene Trommelom, Snømann Tømann og Knirk som sprer kulde i verden. De symboliserte aksemaktene Tyskland, Italia og Japan, mens sola representerte de allierte. Alf Prøysens enkle barnevise Bustebartepinn handler også om en snømann. Snømannen fra 2007 er Jo Nesbøs sjuende roman om politiførstebetjent Harry Hole.
«Den avskyelige snømannen», også kalt yeti, er en apeliknende, kryptozoologisk skapning som skal ha blitt sett i Himalaya.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
