giftig flerårig plante i søtvierslekten From Wikipedia, the free encyclopedia
Slyngsøtvier (latin: Solanum dulcamara ) er en flerårig plante i søtvierslekten av søtvierfamilien (Solanaceae). Den blir 20-200 cm lang, og har forvedet bakkestengel som ligger eller slynger seg, og en øvre plantestengel som er opprett. Hele planten er giftig.
Slyngsøtvier | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Solanum dulcamara L. | |||
Populærnavn | |||
slyngsøtvier | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Planter | ||
Divisjon | Dekkfrøete planter | ||
Klasse | Tofrøbladete planter | ||
Orden | Søtvierordenen | ||
Familie | Søtvierfamilien | ||
Slekt | Søtvierslekta | ||
Økologi | |||
Habitat: | terrestrisk | ||
Utbredelse: | Europa og Asia |
Slyngsøtvier har en klatrende eller liggende, forvedet jordstengel, mens øvre del av stengelen er myk og rød-lilla. Bladene er pilformet eller trekantformet, med inntil fire fliker (pilspisshorn) nærmest bladfestet.
Blomstene er blålilla, har 5 kronblad som ofte er bakoverbøyd, og sterkt gul fruktstand med griffel. Bærene opptrer ofte samtidig med blomstringen, og er eggrunde med om lag 5-10 mm lengde. De går fra grønn til sterkt rød i løpet av midtsommeren.
Blomstringen skjer juni-august, ofte med forekomst av unge skudd, fullblomstrede kronblad, og bær av ulik modenhetsgrad samtidig på samme plante. Slyngsøtvier trives på karrig grunn, fuktig, nitrogenholdig eller kalkholdig jord, og kan vokse fra sprekker på berg langs havet. Den trives også på sumpmark, i oresump, grøfter, dammer, rundt gårdsbruk, og på rullesteinsstrand.
I Norden vokser slyngsøtvier langs kysten og i lavlandet nord til Nord-Trøndelag og indre Bottenviken.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.