Slaget i Hafrsfjord
From Wikipedia, the free encyclopedia
Slaget i Hafrsfjord var et slag som fant sted i og ved fjorden Hafrsfjord i Sola og Stavanger kommuner i Rogaland. Slaget var mellom Luva på den ene siden og Kjotve den Auðlagði, og sønnen Tore Haklangr (jf. Haraldskvedet) på den andre, og Kong Skeið Brand (Ágrip). Slaget regnes tradisjonelt å ha stått i år 872 e.Kr., men det er spekulert i om det må ha vært en god del senere. I følge Ágrip var Kong Harald Hårfagre 20 år når slaget stod.
Slaget i Hafrsfjord | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Harald Hårfagre i slaget ved Hafrsfjord slik Ole Peter Hansen Balling forestilte seg det på et maleri fra 1870. | |||||||
| |||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Harald Hårfagre | Kongene Kjøtve rike og Haklang |
De fleste regner med at slaget har funnet sted. Langt større uenighet er det om hvem som var med i slaget, når det var og hvilken betydning slaget hadde.
Sagafortellerne på 1200-tallet knyttet slaget til Harald Hårfagre. Skaldekvadene om slaget nevner ikke Harald Hårfagre. Det er likevel av de fleste forskerne ansett som trolig, men ikke sikkert at han deltok.
Med bakgrunn i beretningene i Heimskringla, mente en lenge at slaget medførte samlingen av Norge. Utover på 1900-tallet ble dette tonet ned, til at slaget var det første steget i rikssamlingen. I dag er slaget betraktet som en en av mange milepæler i rikssamlingen. Slaget var kanskje det første steget, og kanskje ikke.