From Wikipedia, the free encyclopedia
Sløyfe, flue, tversover eller tversoversløyfe er et drakttilbehør i form av et pyntebånd som knyttes omkring halsen med en bred knute og flate løkker foran. Sløyfer er vanlig i tradisjonell vestlig mannsdrakt på samme måte som slips; de knyttes rundt kragen på skjorter og bæres som pynt til finere antrekk og enkelte uniformer.
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Plagget stammer fra tidligere tiders skjerf og halsbind som ble brukt for å holde varmen og lukke åpne skjorter. Tynne og smale halskluter ble knyttet fast med praktiske sløyfeknuter som er lett å løsne. Plaggene endret seg med klesmoten og utviklet seg på 1600-tallet og framover til blant annet kalvekryss, halstørkler med kniplinger, og kravater, forseggjorte, knyttede herrehalstørkler som ble forløperne til moderne sløyfer og slips. I dag brukes plagget bare som pynt. Det er vanlig å kjøpe ferdigknyttede sløyfer som festes med strikk og hekte.
Sløyfer og slips fikk sin moderne form ved midten av 1800-tallet. Utformingen av skjortekravene gjorde at man måtte lage tynnere og smalere halsbind enn det man hadde brukt før. En slags sløyfer hadde imidlertid blitt brukt lang tid i forveien og kan spores tilbake til kravatene. Det var knyttede halstørkler som oppstod i den franske militærmoten på 1600-tallet, og som ble båret som sivilt plagg fram til første verdenskrig.
Sløyfe var meget vanlig på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Bortsett fra en kort renessanse i 1960-årene ble sløyfen etter hvert helt erstattet av slipset (som nå også langt på vei er gått ut av bruk). Sløyfe brukes i dag mest til smoking eller livkjole.
Sløyfer kan være laget av hvilket som helst tekstilmateriale, men de fleste er laget av silke, polyester, bomull, eller en blanding av stoffer. Farger og mønstre varierer stort.
Innen etablert vestlig kleskode skal det brukes hvit sløyfe til kjole og hvitt, også omtalt som «galla», og svart sløyfe til smoking. Disse antrekkene kalles på engelsk henholdsvis «white tie» og «black tie». Til dress tillates vanligvis sløyfe eller slips i valgfritt mønster og farge.
Sløyfer har også vært brukt som fastsydd dekorasjon på andre plagg, for eksempel på herrefrakker og kvinnekjoler i den overdådige klesmoten på 1600- og 17-tallet.
Det har også vært vanlig å bruke sløyfebånd som pynt i hårfrisyrer og på hodeplagg for jenter og kvinner. Hårbånd knyttet med sløyfer har særlig blitt brukt av barn og unge jenter. Sløyfer i håret har tradisjonelt blitt forbundet med noe pyntet og velstelt, barnlig og feminint. Det er fortsatt del av skoleuniformer flere steder i verden.
Bluser med sløyfe i halsen har vært vanlig plagg i den vestlige verdens kvinnemote fra slutten av 1800-tallet. Slike knytebluser har i perioder siden representert en konservativ og tekkelig mote. Da Sara Danius’ trakk seg som sekretær for Svenska Akademien, som blant annet deler ut nobelprisen i litteratur, i forbindelse med en overgrepsskandale i svensk kulturelite, ble «knytblus», som er Danius‘ signaturplagg, et politisk symbol for støtte til henne og #metoo-bevegelsen.[trenger referanse]
Winston Churchill og Alfred Kinsey var kjente sløyfebrukere. Blant Norges mest profilerte sløyfebrukere i nyere tid var professor Per Fugelli og politimester Carl Mentz Rynning-Tønnesen.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
