Skuffeprinsippet
From Wikipedia, the free encyclopedia
Skuffeprinsippet, eller Dirichlets skuffeprinsipp er et prinsipp i matematikk som ofte brukes i kombinatoriske argumenter. Det sier at hvis man skal legge et visst antall objekter i et visst antall skuffer, og man har flere objekter enn skuffer, så må minst én skuff inneholde minst to objekter. Man antar at prinsippet først ble formulert av Dirichlet i 1834. Prinsippet er i Norge også kjent under sitt engelske navn, pigeonhole principle, eller ved fornorskningen duehullprinsippet. Det engelske ordet pigeonhole har imidlertid en videre betydning enn duehull; det kan for eksempel bety brevhylle, men brukes også som bås i uttrykket sette i bås.