Skoltegrunnskaien
vei i Bergen From Wikipedia, the free encyclopedia
Skoltegrunnskaien er en offentlig utstikkerkai beliggende mellom Festningskaien og Bontelabo i Bergen havn.
Flo og fjære i Bergen er bare pluss/minus en halv meter, men ved sterk nordavind, lavtrykk og springflo kan sjøen gå langt høyere. I 1570 stod vannet så høyt at man ikke kunne gå på Torget. Videre oppstod stor skade på mel og malt i bodene på Stranden, og på fisken som var lagret på Bryggen. I 1589 ble det innhentet tillatelse fra kongen til å anlegge et bolverk som bølgebryter fra Nordnes til Borneskjær utenfor Tollboden, men dette ble aldri realisert. I desember 1674 var nordveststormen så sterk at skip som lå for anker, dels drev inn til Torget og dels ble slått mot bodene på Stranden, så både fartøyer og boder ble ødelagt - mens et hus i Dreggen blåste på sjøen og drev innover Vågen med folk i. Et lite fyrtårn kom opp på Nordnes i 1839. Lindesnes hadde fått landets første fyr i 1655, mens det lenge var mulig for skip som ankom Bergen i mørke, å forfeile Vågen.[1]
Planen om en bølgebryter ble virkeliggjort i årene 1863–1868 med en 100 meter lang og syv meter bred molo med fortøyningsringer på begge sider, kalt «Moljen», avløst av Skoltegrunnskaien under første verdenskrig. På moloens østside oppførtes i 1867 et ni meter høyt fyrtårn av støpejern.
I 1909 fremla havnestyret ideen om en stor utstikker ved Festningskaien. Selv om denne Skoltegrunnsutstikkeren ikke var med i havneplanen av 1903, ble forslaget vedtatt i bystyret i 1910.
Havneingeniørvesenet begynte kaibyggearbeidet på utstikkerens ytre halvdel. Dette måtte gjøres før den gamle moloen kunne rives, for å unngå at Vågen ble liggende ubeskyttet. Til arbeidet krevdes det mye fyllmasse, skaffet til veie fra utsprengningen av tunnelen for Fløibanen. Det ble anlagt en transportviadukt for skinnegående traller til Torget. Deretter ble massene overført til lektere, og kaimurer ble bygd høye som 3-4 etasjers hus.
Skoltegrunnsutstikkeren stod ferdig i 1917; den var 335 meter lang og 40 meter bred. Hele anlegget med vareskur, kraner og kaispor stod ferdig i 1921. Byggingen av utstikkeren var en komplisert og stor arbeidsoperasjon, og den største, dyreste og mest tidkrevende i havnevesenets historie til da.
I årene 1956–1958 og i 1964 ble kaien utvidet og et nytt ekspedisjonsbygg reist. I 2005 var kaiens samlete effektive kailengde 664 meter, og den var hovedkai for passasjertrafikk i utenriksfart. Skolten er i dag avstengt område, underlagt ISPS-regelverket (International Ship and Port Facility Security Code), en internasjonal standard ment å forebygge terror og sabotasje.[2]
Bergen Byarkiv oppbevarer flere arkiver som kan gi informasjon om Skoltegrunnsutstikkeren, Havnestyrets arkiv, Havnekontorets arkiv, arkivet etter Havneingeniøren og etter Bergen og Omland Havnevesen.
Arkivmaterialet kan fortelle om flere temaer vedr. Skoltegrunnskaien. Det største i omfang gjelder byggesakene i tilknytning til kaien, som søknader og saksdokumenter, beregninger, planer og utredninger, prisoverslag, anbud, leveranser, kontrakter, kart, skisser og bygningstegninger, foto m.m.
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
