slekt i ibisfamilien (Threskiornithidae) From Wikipedia, the free encyclopedia
Skjestorker eller skeistorker (Platalea) er en slekt i ibisfamilien (Threskiornithidae) og består av store, langbente vadefugler med lang hals og karakteristiske lange, flate og skje-lignende nebb.[1]
Skjestorker | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Platalea Linnaeus, 1758 | |||
Synonymi | |||
Plataleinae | |||
Populærnavn | |||
skjestorker/skeistorker | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | dyreriket | ||
Rekke | ryggstrengdyr | ||
Klasse | fugler | ||
Orden | pelikanfugler | ||
Familie | ibisfamilien | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 6[1] | ||
Habitat: | terrestrisk, våtmarksområder | ||
Utbredelse: | global, varme strøk | ||
Inndelt i | |||
|
Skjestorker og ibiser ble regnet til ordenen storkefugler (Ciconiiformes) i lang tid, men da det viste seg å være feil ble familien flyttet til ordenen av pelikanfugler (Pelecaniformes). Om dette er rett er fortsatt uavklart, men det er en forklaring på hvorfor disse fuglene, som egentlig er ibiser med spesielle nebb, har benevnelsen «stork» i navnet.
Skjestorkene ble som pelikanfugler regnet til underfamilien Plataleinae, men nyere forskning har nå avdekket at dette var feil.[2] Riktignok er slekten monofyletisk, men skjestorkene er nærmere beslektet med andre ibiser enn tidligere antatt. Slekten ble derfor flyttet til underfamilien Threskiornithinae (som omfatter alle ibiser som ikke er endemiske for den nye verden), som imidlertid trolig er parafyletisk.[2]
Skjestorker er stor fugler med lange ekstremiteter, lang hals og et langt og svært karakteristisk nebb, som har en flattrykt og skjeformet ytterdel. Alle artene har grunnleggende hvit fjærdrakt, men små innslag av gult forekommer. En art har store innslag av rosa og rødt. Som andre ibiser har også skjestorkene innslag av bar hud og fjærtufser (lange eller lengre prydfjær, ofte i nakkeregionen).
Fuglene lever helst i ferskvann, men kan også klare seg i saltvann. De bruker flere timer hver dag på å spise. Med halvåpne nebb som de fører fra side til side leter de gjennom grunt vann på jakt etter mat. Så snart de merker en bevegelse slår de nebbet sammen, og insekter, skalldyr eller små fisk er blitt til skjestorkmat. Japan Bird Research Association har en teori som hevder at skjestorkens nebb er ideelt utformet til å fange mat i grumset vann med, vann som ofte er svært rikt på vanninsekter.[3]
Inndelingen av skjestorker følger HBW Alive og er i henhold til Matheu & del Hoyo (2016).[1] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl (NNKF) og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).[4]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.