From Wikipedia, the free encyclopedia
Skeptisisme betyr skepsis som metode eller retning innenfor vitenskap og filosofi. Ordet kommer fra det greske σκεπτικόσ (skeptikós) avledet av verbet σκέπτομαι (sképtomai) som betyr «skue, se seg om, overveie, betenke, undersøke osv.».
Skeptisisme kan konkret bety skepsis overfor bestemte ideer og dogmer. For eksempel har ordet skepticisme i tidligere tider vært sidestilt med ateisme. Oldtidens skeptisisme ble forbundet med undersøkelse, å stoppe opp og vurdere, slik skeptikerne så på seg selv i hellensk tid som varte i et halvt årtusen fra det tredje århundret f.Kr. Pyrrhon, Arkesilaos, Timon fra Fleios, Karneades, Aenesidemus og Sextus Empiricus er blant dem.[1]
Skeptisisme kan også bety tvilen som metode og som middel til å nå en vitenskapelig sannhet eller til å tenke utover fordommer, altså å ha et åpent sinn på et område, hvor man søker å nå ny vitenskapelig erkjennelse. Skeptisisme kan således ses som en sunn innstilling, både for forsker og for legmann.
Teoretisk eller filosofisk skeptisisme er en erkjennelsesteoretisk retning, som anser sikker erkjennelse for umulig. På den ene side finnes det argumenter imot muligheten av enhver viten, som Agrippas trilemma. På den annen side finnes kartesiansk skeptisisme, hvor det er empirisk viten (erkjennelse om den ytre verden), som anses for umulig.
Ordet skeptiker i sosiale bevegelser betegner personer som bekjemper pseudovitenskap og gamle og moderne former for overtro, blant annet astrologi, homøopati, healing og tro på at UFO-er er romfartøy fra en annen verden, konspirasjonsteorier og annen metafysikk. En "skeptiker" kan også være personer i bevegelser som benekter etablert vitenskap og danner konspirasjoner mot politiske etablerte forhold, som for eksempel klimaendringer som følge av menneskelige aktiviteter, kalt klimaskeptikere. Det vide begrepet kan også brukes personer som avviser "alt". Kjente sosiale "skeptikere" i moderne tid er amerikaneren James Randi, franskmannen Henri Broch og andre illusjonister og vitenskapsfolk. Carl Sagan konstruerte begrepet «vitenskapelig skeptisisme». Denne bevegelsen ble ellers frontet av James Randi, Ray Hyman, Martin Gardner og Paul Kurtz. De mest omtalte "skeptikerne" i de siste årene er biologer som kjemper mot kreasjonisme og intelligent design, for eksempel Richard Dawkins og PZ Myers. I Norge må kjemiprofessoren Martin Ystenes, religionshistorikeren Asbjørn Dyrendal, vitenskapsformidleren Andreas Wahl og journalisten Erik Tunstad kunne betegnes som "skeptikere". Norske "skeptikere" kan være medlemmer i intresseorganisasjonen i Skepsis, som er en egen skeptikerbevegelse innenfor sosial og vitenskapelig skeptisisme i Norge som også står bak TV-programmet Folkeopplysningen som ikke er oppført som et vitenskapsprogram.
Skeptisisme er verken benektelse eller en bevegelse. Betegnelsen er basert på det greske ordet skeptomai, hvilket betyr å tenke eller vurdere, bruker det vanligvis å bety tvil eller være uvillig til å tro på bestemte ideer, eller et bredere syn på at man ikke kan vite noe absolutt. Denne usikkerheten er en filosofisk posisjon og filosofisk skeptisisme inkluderer forsøk på å ta seg av det gjennom systematisk tvil og uttesting av ideer.[2]
Praktisk skeptisisme
Filosofisk skeptisisme
Annet
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
