Sjøsamer
kystsamer / From Wikipedia, the free encyclopedia
Sjøsamer, eller kystsamer, er samer som holder til ved kysten og som tradisjonelt har livnært seg gjennom fiske, fangst og jordbruk. Sjøsamisk bosetning strekker seg langs kyst og fjorder fra Finnmark til Trøndelag. Sjøsamene var siden sagatiden kjent som utmerkede båtbyggere. De bygde fiskebåter, men først og fremst var de kjent som byggere av jekter. Sjøsamene har mistet mye av sin kulturelle egenart og delvis forlatt gamle næringsveier, men en kulturell oppvåkning siden 1970-årene har vitalisert de gamle kulturuttrykkene. Språkene deres står imidlertid i fare for å dø ut.
Samenes opprinnelige livsform var det en kaller veidekultur, med en gradvis overgang til gårdsbruk rundt slutten av jernalderen. En av de første skriftlige kilder om samene er Ottars beretninger fra rundt år 890. Ottar var en høvding som beskriver at han tar skatter fra samene. En er usikker på hvordan forholdet mellom sjøsamer og norrøn befolkning i vikingtiden, og før dette, har vært, men en tror at de levde i hver sine områder med nokså harmoniske former for kontakt. Senere har sjøsamene, som andre samer, vært utsatt for andre folkeslags ekspansjon inn i deres leveområder, blant annet med innflyttere og skattelegging både fra Danmark-Norge, Sverige og Russland. Under de store konfliktene som oppstod om overhøyhet til Nord-Norge på 1600-tallet, forsøkte maktene å legalisere sine interesser i nord med å henvise til gamle skattekrav vis á vis samene. Etter Kalmarkrigens slutt i 1613 ble landenes forhold til Nordkalotten avklart. Etter dette var det Danmark-Norge som regulerte samenes skatter og særlover for folkegruppen. Senere på 1700-tallet ble det gjennomført kristning av samene, men språkopplæringen i norsk som ble gitt dem førte til en gradvis svekkelse av deres egne språk. Andre former for fornorsking av samer gjorde seg også gjeldende utover fra 1800-tallet, men ble avsluttet rundt midten av 1900-tallet.