Sjiaislam
den nest største retningen innenfor islam / From Wikipedia, the free encyclopedia
Sjiaislam eller sjiisme, også skrevet sjia-islam, (av arabisk 'sjia' شيعى, etterfølger) er den nest største retningen innenfor islam. Det anslås at rundt 15 % av alle muslimer følger sjia-tradisjonen, mens omkring 85 % tilhører sunni-islam.[1]
Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. |
Sjia er en forkortelse for Sji'at Ali, «en etterfølger av Ali». Ali ibn Abi Talib (død 661) var Profeten Muhammeds fetter og svigersønn. Han var den fjerde kalif, profetens etterfølger som muslimenes leder, fra 656 til 661. Sjia-muslimene, også kalt sjiitter, mener Ali og hans slekt ble utvalgt av Gud som imamer, politisk-religiøse ledere, for hele det islamske fellesskapet. Profet Muhammed erklærte dette under «Ghadir Khumm»-hendelsen. Her ba han alle muslimer som aksepterer han som sin leder, også til å akseptere Ali som sin leder.
Sjiamuslimer utgjør flertallet av muslimene i Iran, Aserbajdsjan, Irak, Bahrain og Jemen, i Libanon utgjør omkring 40 prosent av befolkningen. Andre land som har Sjiaislam utgjør mindretallet, er Pakistan, India, og Tyrkia. Det er flere undergrupper av sjiaislam som anerkjenner forskjellige rekker av historiske imamer.