Sigurd Fåvnesbane

Sigurd Fåvnesbane var en germansk helt som ifølge den nordiske varianten legenden var sønn av Sigmund og Hjørdis. Sigurd drepte dragen Fåvne med sverdet Gram og sikret seg med det en stor skatt. Hans liv er beskrevet i heltediktene i Den eldre Edda, der han kalles Sigurðr Fáfnisbani, og i det tyske Nibelungenlied (diktet om Nivlungene), der han kalles Siegfried, og i Volsungesaga, en islandsk fornaldarsaga basert på heltediktene i Den eldre Edda.

Den germanske sagnhelten Sigurd Fåvnesbane er framstilt i flere motiver i treskurden på Hylestadportalen. Utsnittet her viser hvordan Sigurd dreper dvergen Regin, Fåvnes bror og smeden som Sigurd vokste opp hos. Portalen fra Hylestad gamle stavkirke i Setesdal, som ble revet i 1664, er den mest berømte av flere stavkirkeportaler fra 1200-tallet. Sigurdristninger med scener fra diktningen om Sigurd forekommer på både runesteiner og utskårne trearbeider.

John Erling Blad (2009)

En kan gå ut fra at sagnet er spunnet sammen av forskjellige historiske hendelser fra forskjellig tid. Motivet går igjen på kunstverk fra middelalderen, spesielt er det i norsk kontekst kjent en portal fra Hylestad stavkirke hvor det er utskåret flere motiver fra sagnet.

Sigurd/Siegfried er kanskje basert på vandresagn fra de dynastiske feidene hos de frankiske merovingerne.

Dersom sagnet om Sigurd ses symbolsk er det ifølge enkelte litteraturvitere mulig at Sigurd Fåvnesbane er identisk med cheruskerkongen Arminius (16 f.Kr. – 21 e.Kr.).^[1] I år 9 lokket han tre av keiser Augustus' legioner (lindorm, ca. 6 km lange tog av soldater) i et bakhold, ved Teutoburger Wald (Gnitaheide, rundt 1150 stadfestet av den islandske abbeden Nikulás) og tilintetgjorde disse, senere kjent som slaget ved Teutoburgerskogen. Etter dette nederlaget ga romerne opp å utvide romerriket nordover. Arminius var det romerske navnet, det germanske navnet er ikke kjent, men en vet at de fleste menn i ætten på denne tiden hadde navn som begynte med Segi. Et interessant indisium er at Sigurd i diktene ofte blir symbolisert av en hjort, noe som egentlig ikke passer riktig til en hærfører - men hjorten var kjeruskenes totemdyr.

Se også

• Snorre Sturlason: Den yngre Edda
• Sigurdkvadene, heltediktene om Sigurd Fåvnesbane i Den eldre Edda, samme sagnstoff som man også finner i Nibelungenlied

Referanser

1. «Den germanske Asterix». Morgenbladet. 7. oktober 2005. Arkivert fra originalen 24. desember 2005. Besøkt 9. september 2011.

Litteratur

• Edgar Haimerl. «Sigurd – ein Held des Mittelalters: Eine textimmanente Interpretation der Jungsigurddichtung» (PDF). FU Berlin. Besøkt 9. september 2011. Alvíssmál 2 (1993): 81–104 (English summary, s. 104).

Eksterne lenker

• Sigurðarkviða Fáfnisbana I
• Sigurðarkviða Fáfnisbana II