Shafi’i
From Wikipedia, the free encyclopedia
Shāfiʿī (arabisk: شافعي), også kalt shafei, er en av de fire sunnimuslimske religiøse rettslærene.[1][2] De andre tre er hanafi, maliki og hanbali.[3] Skolen ble grunnlagt av Malik ibn Anas tidlig i det 9. århundre, og «avviser provinsiell avhengighet på tradisjonell praksis i lokalsamfunnet» som kilde til muslimsk rettslære, og argumenterer for en kompromissløs aksept av hadith som basis for rettslige og religiøse dommer.[4]