Serberhytta
From Wikipedia, the free encyclopedia
Serberhytta, som ligger i Rissa kommune i Trøndelag, ble reist av folk fra Rødsjøen og Sørfjorden i 1943 for å hjelpe jugoslaviske krigsfanger som hadde rømt fra tysk krigsfangenskap ved Austråttleiren på Ørland under andre verdenskrig. Hytta var et hvile- og skjulested mens de ventet på hjelp til å komme i sikkerhet i Sverige. Hytta som står der i dag er gjenoppbygd/restaurert, senest i 1990.
 | Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. |
De fleste fanger som rømte fra Austråttleiren overnattet og fikk mat og hjelp også før selve hytta ble bygd.
Rømte fanger som var på hytta vinteren 1942–1943, var Stranhislaw Marcovic, Petro Petrovic, Miladin Jovanovic, Vidoje Jovanovic, Dragostin Jovanovic og Jovan Mladenovic. Da fangene forlot hytta og dro over til Sverige 21. mai 1943, ble de loset av Ole Martin Lillemo, Kristoffer Lilleli og Hartvik Nesset. De nådde svenskegrensen 10 dager etter avreise 30. mai 1943.
De fleste rømte fanger som nådde Rødsjøen ved hjelp av lokalbefolkningen mellom Ørland, Bjugn, Ny Jord og Rødsjøen var i sikkerhet. Men leia innover Stjørnfjorden var farefull både for serbere og lokalbefolkningen. På denne tiden var det innført dødsstraff for de som hjalp flyktninger å rømme. På stedene fantes det også angivere, men de fleste visste hvilket parti disse var på og tok tilsvarende forholdsregler.[trenger referanse]
Fangene jobbet med byggingen av Austrått fort som tyskerne satte igang i 1942 for forsvaret av innløpet av Trondheimsfjorden. De fikk hard behandling.. Arbeidsdagene var lange og de fikk dårlig med klær og nesten ikke mat. Men de kom i kontakt med forpakteren av Austrått gård, Kåre Nesset. Da han så at fangene forsynte seg av åkrene hans, gjorde han ingenting og lot dem holde på. Han skjønte fort at noe måtte gjøres da fangene tok til å rømme til Sverige. Han engasjerte seg med de kontaktene han hadde innover mot Rødsjøen.
Blant de som hjalp partisanene over til Sverige var Bjarne Nilsen ved Søtvika i Høybakken, Nora og Olaf Jøssund i Høybakken, Leonard Lilleli ved Indre Dueskar, Peder og Gunnhild Øyan på Ny Jord, Reidar Rødsjø ved Ny Jord, Anna Arntsen ved Høybakken, og mange flere.
Mange jugoslaver rømte. Flere ble tatt underveis, men noen nådde målet. Ferden var imidlertid ikke enkel. De fikk stor hjelp og lå ofte i ukevis på de forskjellige gårdene. Dette var utrygt i lengden, og det ble et krigsråd ved Rødsjøsæther gård oppe i Rødsjøen besluttet at ei hytte var nødvendig på et skjult sted. Den måtte være vanskelig å finne både for fly og folk. Pauline Rødsjø anbefalte krattberget ved Sørskaret ved Rødsjøen som et passende utgangspunkt. En frivillig gjeng ble innkalt til å bygge hytta, de klarte det på tre dager i begynnelsen av februar 1943. Gårdbrukerne rundt omkring hjalp til med tømmer. Kåre Nesset hjalp til med spiker, papp og annet nødvendig materiale.
Da hytta var bygd ferdig, ble det i tillegg ordnet med mat gjennom B. Berg & co. Georg Breivoll hjalp til med rasjoneringskort.[trenger referanse]
April 1943
I slutten av april i 1943 kom jugoslaviske Draugtin Laziz, som tilhørte nazipartiet i hjemlandet, til hytta. Han var en av tyskernes håndlangere og var blitt sendt innover Stjørnfjorden for å oppklare fluktruten. Gutta i hytta rådet Rødsjøfolket å være forsiktig. De ville få mannen vekk fra området, men med råd fra folket i Rødsjøen ville de kontakte Kåre Nesset på Ørland for bistand. Men før han nådde Rødsjøen ble eksekusjonen utført de siste dagene før avreise til Sverige.[klargjør]
Jugoslaviske partisaner hadde ikke krigsfangestatus før sommeren i 1943, da tyske Wehrmacht tok ansvaret for Austråttleiren. Flere av fangene hadde dødsdommer på seg og skulle likvideres. Miladin Jovanovic ble først dømt i Serbia for sin motstandskamp mot nazismen og eksekusjonen ble utført, men han lurte offiserene da skuddene falt på retterstedet og klarte å rømme etter noen timer da de tyske offiserene hadde forlatt stedet.[trenger referanse] Senere ble han og Vidoje Jovanovic dømt for sabotasje for nedbrenning av aggregatbrakka til tyskerne som produserte strøm på Lundahaugen. Men kvelden før eksekusjonen skulle utføres rømte guttene sammen. De nådde til slutt Rødsjøgrenda.
Turen fra Ørland og inn til Rødsjøen er på fire mil. Partisanene rømte innover leia for Stjørnfjorden. De nådde Stallvik, Høybakken, Dueskar, Ny Jord og Rødsjøen. Videre transport over til Sverige ble utført av losene Ole Martin Lillemo, Hartvik Nesset og Kristoffer Lilleli. Fra Serberhytta ved Rødsjøen gikk turen innover mot Holvatnet. Sleppelva ble fulgt helt opp før de krysset grensen mot Åfjord. I luftlinje var fluktruten 20 mil, men på bakkenivå gjennom omveier ble den på hele 40 mil. De gikk 4 mil hvert døgn, 4 timer marsj og 4 timer hvile.
Turen gikk mot Verdal, de krysset de tyske grensepostene og innover mot Storlien før de nådde svenskegrensen.
Hytta ble restaurert på slutten av 1980-tallet, men skadene var så store av råte på mye av tømmeret av den originale hytta at ei ny hytte kom i 1990. Med hjelp av Ørland hovedflystasjon og flere ivrige lokale menn, blant de som bygde hytta i 1943, Bernhard Berg, Daniel Rødsjø og to yngre menn, Kornelius Rødsjø og Knut Ertsaas, ble det reist ei ny hytte til minnemarkeringen over jugoslavene som et bevis for ettertiden hvor stor hjelpen var for de som måtte ofre mange år av sine liv i fangenskap for å nå friheten. Det som er i hytta idag fra den originale fra krigens dager er sengebrisken, bordet, en krakk og en vedovn med historien av de som bodde i hytta i flere måneder før våren 1943 med flukten over til Sverige fant sted med de nevnte loser.
Serberhytta har ved flere anledninger vært en av 25 poster for kjentmannsmerket for Rissa kommune. Den er også representert i Norsk-jugoslavisk samband, både i Norge og Jugoslavia. Forholdet mellom serbere og folket i Rødsjøen har vært sterkt mellom disse to folkeslagene. Kontakten mellom de er blitt opprettholdt hele livet ut. Dette har ført til at historien om Rødsjøgrenda er sterkt representert i bl.a. byene Nis og Zagreb. Vidoje Jovanovic flyttet hjemover til sitt hjemland etter flukten og bodde i Montenegro. Gjennom alle år tok han imot sine venner fra Fosen, fra sitt opphold i Norge, i sin egen stue. Miladin Jovanovic bodde i Ockelbo der han ble internert da han kom til Sverige i 1943. Han gikk om igjen fluktruta 3 ganger i årene etter han forlot Serberhytta i mai 1943. Boken Når nøden er størst av Asbjørn Øksendal gir en presis historie om forløpet og etterløpet av hjelpen som guttene fikk.
Årene etter krigen har fluktruten ifra Ørland til Rødsjøen fått en minnesmarkering av den tunge og strabasiøse turen. Den har fått en egen marsj på Fosen, kalt Partisanmarsjen. Denne marsjen er en av de store turmarsjene i Trøndelag og blir arrangert hvert år.
De som bygde hytta under andre verdenskrig var: Petter Rødsjø, Hjalmar Rødsjøsæther, Alfred Rødsjø, Daniel Rødsjø, Hans Rødsjøsæther, Martin Enebakk, Anton Rødsjø, Arne K. Rødsjø, Karl Rødsjø og John K. Rødsjø.
De fleste fanger som rømte fra Austråttleiren, overnattet og fikk også mat og hjelp før hytta ble bygd.
Hjelpen kom fra disse: Albert og Pauline Rødsjø, Klara og Petter Rødsjø, Mathilde Bjørkvik (Rødsjø), Kornelius og Marie Rødsjø, Albert-Ingemar Rødsjø, Ågot Rødsjø, Anna Enebakk, Johanna Rødsjøsæther, Oline Rødsjø, Solveig Rødsjø, Anna Rødsjøsæther, Agnes og Elias Stormo, Ole og Anna Rødsjø, Magne og Karen Rødsjø.
I etterkrigstiden er hytten blitt et av krigsminnesmerkene i Norge. Den blir også brukt til representasjon av hjelpen fangene fikk under flukten under krigen hver gang Partisanmarsjen arrangeres og ved undervisning for skoleklasser og andre besøkende. Hytta er blitt jevnlig besøkt av de som oppholdte seg i hytta under krigen og etterkommere av deres slektninger. Norsk-jugoslavisk samband arrangerer turer for tilreisende fra Jugoslavia.
- Når nøden er størst av Asbjørn Øksendal (1969)
- Flukt til friheten av Cveja Jovanovic (1985)
- Blodveien av Cveja Jovanovic (1987)
- Adresseavisen 1991
- Rømte frå Rinnan av Johan Moan (1981) – Snøfugl Forlag, Melhus. ISBN 9788270831166.
- Fosna Folket intervju av Arne Rødsjø som hjalp flyktningene (24.07.2015)
- Norsk Jugoslavisk Vennskapsforening
- Serberhytta på Historier.no[død lenke]
- Om Serberhytta i Det Norske Hus i Serbia
- Foto av den nye Serberhytta
- Kjentmannsposten for Rissa kommune
- Digital Museum bilde av den nye Serberhytta[død lenke]
Autoritetsdata
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
