Sentrum (Bergen)
From Wikipedia, the free encyclopedia
Sentrum er et strøk i Bergen, i bydelen Bergenhus, og grenser mot strøkene Vågsbunnen, Strandsiden, Nøstet, Engen, Sydnes, Nygård og Marken.
| Sentrum | |||
|---|---|---|---|
 Torgallmenningen i Bergen | |||
| Basisdata | |||
| Bydel | Bergenhus | ||
| Kommune | Bergen | ||
| Beliggenhet | |||
 Sentrum (Bergen) 60°23′29″N 5°19′20″Ø | |||
Strøket sentrum består av området rundt Torgallmenningen og Lille Lungegårdsvann, og omfatter bare mindre deler av det som regnes som byens sentrum. Med unntak av husene på Rådstuplassen og bebyggelsen vest for Byparken ble alle bygningene innenfor dette området ødelagt i Bergensbrannen i 1916. Etter dette ble det utlyst en reguleringskonkurranse som skulle danne grunnlag for gjennoppbygningen.
Strøket er avgrenset av Østre Muralmenning i nord, Strandgaten, Vågsalmenning og Allehelgensgate i øst, Fredrik Motzfeldts gate, Lille Lungerårdsvannet og en rett linje herfra til Fossvinkels gate like sør for St Paul kirke i sør, og herfra av Rosenbergsgaten i vest nordover til Vestre Torvgate i nord, langs denne østover til Vaskerelven og ned Vaskerelvsmauet til Olav Vs plass, herfra nordover langs østsiden av Øvre Ole Bulls plass, østover langs Veiten til Markeveien, langs denne nord til Christian Michelsens gate, herfra langs denne vestover og nordover og langs Kalmargaten og Gartnergaten til Kjellersmauet, og østover langs dette tilbake til Østre Muralmenning.
Strøket omfattes av grunnkretsene Strandkaien, Torgalmenningen og Vaskerelven, som hadde til sammen 818 innbyggere 1. januar 2014 og et areal på 0,17 km². I tillegg ligger mindre deler av grunnkretsene Klosteret, Kalmaren og Marken innenfor strøkets grenser. Den østligste delen av grunnkretsen Strandkaien tilhører derimot strøket Strandsiden, og den nordligste delen av grunnkretsen Vaskereven tilhører strøket Engen.
Brannen hadde lagt øde hele området mellom Torgallmenningen og Murallmenningen. På en natt var det sentrum som gikk helt tilbake til middelalderen, lagt i aske. Det første man måtte gjøre var å gjerde inn brannområdet. Så ble de farlige restene sprengt. Tilbake sto det 17 bygninger eller bygningsrester, blant annet Telefonkompaniets nye hus i Veiten, som fortsatt står i dag. Det ble ryddet veier for å skaffe forbindelse til Nordnes og Engen. Nå kunne det store reguleringsarbeidet begynne.
Det ble utlyst en stor reguleringskonkurranse, og vinneren, Albert Lilienberg, og Georg Greve, som ble nummer to i konkurransen, fikk i oppdrag å regulere det nye sentrum.
Lilienberg og Greve fikk hjelp av arkitekt Ole Landmark til å utarbeide en bebyggelsesplan for sentrum. Landmark var særlig flink med bergensk arkitektur og byggetradisjon. Hensikten var gjennom en bebyggelsesplan å sikre en vakker og harmonisk gjenoppbygging av byen. Reguleringsplanen hadde bestemte arkitektoniske virkninger og krav som måtte oppfylles utfra forfatternes forutsetninger. Det var derfor naturlig å gi retningslinjer gjennom en bebyggelsesplan. I april–mai 1917 var den ferdig med fasade- og perspektivtegninger til et nytt sentrum. Oppgaven falt i to deler: å gi et skjema med positive bestemmelser for bygningene, og å gi et bilde og et miljø. Første delen besto i, ved hjelp av tegninger, å fastslå gesimshøyder, takfall, takhøyder, vindus- og etasjehøyder som var bundne retningslinjer. Den andre delen var å utrede de forskjellige strøks arkitektoniske utforming, fordele de offentlige og halvoffentlige bygninger i strøket, og å sørge for en god helhetsvirkning.
Dette ga muligheter til en oppbygging av «moderne» bygårder og med Torgallmenningen som det definitive sentrum. Arkitekt Finn Berner utformet bygningene og plassen i 1923. Plassen med bygningene rundt er et hovedverk i norsk klassisisme.
- Murallmenningen
- Strandgaten
- Småstrandgaten
- Allehelgensgate
- Valkendorfsgaten
- Tårnplassen
- Rådhusgaten
- Markeveien
- Starvhusgaten
- Kaigaten
- Jon Smørsgate
- Fortunen
- Christian Michelsens gate
- Torgallmenningen
- Olav Vs plass
- Torggaten
- Vestre Torggaten
- Olav Kyrres gate
- Christies gate
- Peter Motzfeldts gate
- Øvre Ole Bulls plass
- Nedre Ole Bulls plass
- Festplassen
- Nordahl Bruns gate
- Foreningsgaten
- Bergen kretsfengsel
- Bergen rådhus
- Bergen tinghus
- Børsbygningen i Bergen
- Det gamle rådhuset
- Det gamle tinghuset
- Galleriet
- Gamle Bergen hovedbrannstasjon
- Hagerupgården
- Kløverhuset
- Magistratbygningen
- Manufakturhuset
- Musikkpaviljongen
- Telegrafbygningen
- Sundt varemagasin
- Svaneapoteket
- Permanenten
- Xhibition
- Byparken, anlagt etter bybrannen i 1855.
- Greve, Georg: Bergens gjenreisning efter branden – Kunst og kultur 1918
- Ihlebæk, Oscar: Bergensbrannen 1916, Bergen 1958
- Nordhagen, Per Jonas: Between Sitte and the City Beatiful, Norges almenvitenskapelige forskningsråd, Trondheim 1988
- Nordhagen, Per Jonas: Sentrum reguleres 1850–1990 – Bergen byplans historie, visjon og virkelighet, Bergen 1990
- Nordhagen, Per Jonas: Torgalmenningens historie med utgangspunkt i planarbeidet etter 1916-brannen, Bergen 1992
- Thune, Nina: Gjenreisningen etter Bergensbrannen i 1916, arkitektur og byggestil (PDF) Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine., mellomfagsoppgave i kunsthistorie ved UiB 1992
Autoritetsdata
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
