From Wikipedia, the free encyclopedia
Giovanni Antonio Scopoli (latinisert Johannes Antonius Scopoli; født 3. juni 1723 i Cavalese i Val di Fiemme i Tirol, død 8. mai 1788 i Pavia) var en lege og naturhistoriker fra Tirol.
Giovanni Antonio Scopoli | |||
---|---|---|---|
Født | 3. juni 1723[1][2][3] Cavalese[1] | ||
Død | 8. mai 1788[4][5][6][7] (64 år) Pavia[8][1] | ||
Beskjeftigelse | Botaniker, karsporeplanteekspert, kjemiker, zoolog, ornitolog, lege, biolog, lepidopterist, araknolog, mykolog, geolog, universitetslærer, naturviter | ||
Utdannet ved | Universität Innsbruck | ||
Nasjonalitet | Habsburgmonarkiet Prince-Bishopric of Trent | ||
Medlem av | Accademia delle Scienze di Torino (1783–)[1] | ||
Arbeidssted | Universitetet i Pavia | ||
Fagfelt | Botanikk,[9] naturvitenskap,[9] mineralogi,[9] entomologi,[9] medisin[9] | ||
Scopoli ble født som sønn av en advokat av italiensk herkomst. Han tok en grad i medisin ved Universität Innsbruck.
Han praktiserte som lege i Cavalese og Venezia. Mye av tiden tilbrakte han i Alpene, hvor han samlet planter og insekter. Så arbeidet han som lege ved kvikksølvgruvene i Idrija, en liten slovensk by i Habsburgerriket i 16 år.
Han var også i to år privatsekretær for den katolske fyrdtbiskop av Seckau, biskop Leopold Ernst von Firmian.
I 1761 utga han De Hydroargyro Idriensi Tentamina om symptomene på kvikksølvforgiftning blant gruvearbeidere.
Scopoli brukte tid på å studere den lokale naturhistorien, og utga Flora Carniolica (1760), så vel som et større verk om insektene i Krain, Entomologia Carniolica (1763). Han utga også en serie Anni Historico-Naturales (1769–72), som blant annet inneholdt de første beskrivelsene av fugler fra flere samlinger.
I 1769 ble Scopoli professor for kjemi og metallurgi ved gruveakademiet i Schemnitz (nå Banská Štiavnica, Slovakia), og i 1777 overført til universitetet i Pavia. Han ble en bitter rival av Lazzaro Spallanzani som ble anklaget for å stjele spesimener fra museet i Pavia. Spallanzani ble stilt for retten, og den langvarige rettssaken endte med frifinnelse. Scopoli døde av slag kort tid etter Spallanzanis frifinnelse.
Hans siste verk var Deliciae Flora et Fauna Insubricae (1786–88), som også inneholdt vitenskapelige navn til fugler og pattedyr beskrevet av Pierre Sonnerat.
Plante-alkaloidet skopolamin ble først funnet i slekten Scopolia som er oppkalt etter ham. Autornavnet Scop. brukes på taksa han har beskrevet.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.