Santa Maria Antiqua
From Wikipedia, the free encyclopedia
Chiesa di Santa Maria Antiqua er en katolsk kirke i Roma, en av de eldste[2] kristne monumenter i Roma. Den ble oppdaget i 1901 og er kjent for sine mange fresker som siden 1950-tallet har vært studert av norske forskere tilknyttet Det norske institutt i Roma.[3][4]
| Santa Maria Antiqua | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område | Roma[1] | ||
| Plassering | Forum Romanum | ||
| Bispedømme | Roma bispedømme | ||
| Byggeår | 5. århundre | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | bysantinsk arkitektur | ||
| Beliggenhet | |||
 Santa Maria Antiqua 41°53′28″N 12°29′08″Ø | |||
Kirken ble etablert på 500-tallet i et mye eldre bygg i Forum Romanum, ved den nordvestlige foten av Palatinerhøyden. Stempler på noen murstein har datert den opprinnelige oppføringen til 81–96, i de dager da keiser Domitian regjerte. Der kan bygget ha vært en vestibyle, senere ateneum og vaktrom. Fra rundt 570 ble den brukt som kirke, frem til midten av 800-tallet da byggverket ble utsatt for et jordras fra nevnte Palatinerhøyden under et jordskjelv i 847.
Tilknyttet kirken ligger Oratorio dei Quaranta Martiri til minne om førti elitesoldater i den romerske arme som var kristne og derfor ikke ville tilbe keiseren gjennom ofring, selv om de jobbet for ham, da. Derfor måtte de dø. Soldatene som var stasjonert i Armenia måtte i år 332 ut på en islagt sjø ved Sivas i dagens Tyrkia der de frøs i hjel. Den norske kunsthistorikeren Kirsti Gulowsen (1960–)[5] mener murbygningen opprinnelig var et vaktrom, hvorfra man fulgte med snarveien opp til Palatinerhøyden. På 500-tallet ble det tatt i bruk som et kristent kapell, omtrent samtidig med Santa Maria Antiqua, altså. Fresken med de førti martyrere skriver seg fra 600-tallet.[6] Også oratoriet ble rasert i 847.
Under pave Leo IV som regjerte 847–855 ble det bygd ei ny kirke ikke langt unna med navnet Santa Maria Nuova, i dag kalt Santa Francesca Romana. Den gamle kirken ble ytterligere skadet under invasjoner fra normannerne rundt 1080. I middelalderen (år 1617) ble det anlagt ei ny kirke på atrium-delen av dens ruiner, den ble hetende Santa Maria Liberatrice og var mye brukt. Resten av kirken forble ruiner frem til utgravningene i 1900–1902, da man under ledelse av arkeologen Orazio Marucchi (1852–1931) oppdaget resten av den gamle kirken Santa Maria Antiqua under golvet av St.M. Liberatrice som etterhvert ble revet. I 1999 ble der laget et overbygg til Oratorio dei Quaranta Martiri (de firti martyrers oratorium) for unngå skader til deler av freskene som jo har stått mye i det fri. Siden 1980 har den vært avstengt grunnet damp fra undergrunnen, men fra 2013 er det tenkt å åpne den delvis for publikum.[7]
Her fremkom mange fresker lagt delvis oppå hverandre. De er i italiensk og bysantinsk stil, og blant de få man har igjen i dag, da alt annet ble ødelagt av bysantinerne i deres forsøk på å fjerne all avbildning i ikonoklasmetiden 726–843, altså det siste hundreåret før kirken ble ødelagt. Dekorasjonsarbeidet startet under Pave Johannes VIII som regjerte 561–574 og varte frem til Hadrian I som regjerte 772–795.
- Sarkofag, en av de første fra tidlig kristen tid (tredje århundre).[8]
- Anna av Jerusalem
- Athanasius av Alexandria, biskopen av Alexandria. Den første avbildning
- Kosmas og Damian, legens og apotekerens helgen. Avbildet i Legekapellet (Diakonikon)
St. Abbacyrus
engel på Maria budskapsdag
engler fra år 565–578
korsfestelsen av Jesus fra år 741–752
Palatinerhøyden (der bak) og Oratorio dei Quaranta Martiri (overbygd i 1999)
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
