![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/29/Norske_samer%252C_Karin_Beate_Nosterud.jpg/640px-Norske_samer%252C_Karin_Beate_Nosterud.jpg&w=640&q=50)
Samisk historie i etterkrigstiden
From Wikipedia, the free encyclopedia
Samisk historie i etterkrigstiden handler her om tiden fra 1945 til 2020 hvor samene får anerkjennelse for å tilhøre en egen nasjon, og deres kamp for rettigheter for vann og land får medhold fra statene de er en del av. Den politiske diskusjonen i etterkrigstiden dreide som om status for samisk språk og kultur, samt om hvordan samenes livsgrunnlag kunne sikres. Diskusjonen gikk på hvordan «tradisjon» skulle stå i forhold til «modernisering». Samekomiteen av 1956 kom med en innstilling som markerte en overgang fra fornorskning til kulturpluralisme. Samisk ble et offisielt språk i skolen i Norge i 1959, men det tok lang tid å få utarbeidet skolebøker og laget undervisningsopplegg. Ikke før på slutten av 1960-årene ble det gitt tilbud om samisk begynneropplæring. I løpet av 1980-årene fikk flertallet av samisktalende barn sin begynneropplæring på morsmålet.
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/29/Norske_samer%2C_Karin_Beate_Nosterud.jpg/640px-Norske_samer%2C_Karin_Beate_Nosterud.jpg)
Samisk råd for Finnmark ble stiftet i 1953 og arbeidet for å fremme samenes sak, med opplysningsarbeid, samiske sendinger i radio, avisutgivelse, hjelp i sosiale saker og arbeid for næringslivet. Tre år senere ble Nordisk sameråd dannet. Organisasjonen arbeidet med en rekke saker, der retten til naturressursene var den viktigste. På samekonferansene som ble hold i de Nordiske landene deltok representanter fra myndigheter lokalt og nasjonalt, i tillegg til folk fra akademia og samiske organisasjoner. Det fantes ikke noen formelle instanser for at statene skulle ta hensyn til samenes synspunkter, men myndighetene var likevel lydhøre.
Skolegang førte til at mange samiske ungdommer tok akademisk utdannelse. I neste omgang førte det til at samiske studenter og intellektuelle kjempet for samiske rettigheter i 1960- og 1970-årene. Denne rettighetskampen toppet seg i overgangen mellom 1970- og 1980-årene da Altaelva skulle reguleres for kraftproduksjon. Det kom til store protester og demonstrasjoner som fikk stor oppmerksomhet nasjonalt og internasjonalt. Selv om Altaelva ble regulert med en stor dam, førte samenes kamp til at de fikk sympati og forståelse i det norske samfunnet. I neste omgang førte det til reformer som samene nøt godt av. Blant annet ble Sametinget opprettet og i 1988 ble det vedtatt en ny lov i Grunnloven om samens rettigheter.
Samisk reindrift har i etterkrigstiden sett store omveltninger, med blant annet innføring av snøscootere og andre moderne hjelpemidler. Reingjetere kunne dermed være bofaste i tettstedene som ble etablert og arbeide i skiftordninger. Reinnæringen har i nyere tid problemer med overetablering og stor slitasje på vegetasjonen over store deler av Finnmark. Andre utfordringer er inngrep og innskrenkninger av reinbeiteområdene. Andre næringer gjør seg gjeldende og belaster reindriften, som jordbruk, skogbruk, veibygging, vannkraftregulering, gruveindustri, turisme, militær aktivitet og naturverninteresser.
Sjøsamene har tradisjonelt hatt fjordfiske som hovednæring, mens sauehold, jordbruk og utmarksressurser ga biinntekter. Siden 1990-årene har fjordfisket blitt dårligere på grunn av generell overbeskatning, blant annet fordi trålere har fått tillatelse til å fiske i fjordene. Sjøsamene har mange steder forlatt bygdene eller funnet nye næringer.