planteslekt From Wikipedia, the free encyclopedia
Salvieslekta (Salvia) er ei slekt i leppeblomstfamilien. Slekta omfatter mer enn 900 arter og er den største i familien.
Salvieslekta | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Salvia L. | |||
Populærnavn | |||
salvieslekta | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | planter | ||
Gruppe | blomsterplanter | ||
Gruppe | egentlige tofrøbladete planter | ||
Orden | leppeblomstordenen | ||
Familie | leppeblomstfamilien | ||
Underfamilie | Nepetoideae | ||
Tribus | Mentheae | ||
Økologi | |||
Antall arter: | over 900 | ||
Habitat: | terrestrisk | ||
Utbredelse: | nesten hele verden | ||
Inndelt i | |||
se tekst |
Disse plantene er urter, halvbusker eller busker. Bladene er enkle eller fjærflikede. Blomstene har støtteblad og sitter i klaser, topper eller aks, eller mer sjeldent enkeltvis. Begeret er rør- eller klokkeformet med to lepper. Krona har også to lepper. Den øvre minner om ei hette, og den nedre har tre fliker. Det er som regel to pollenbærere. Griffelen er todelt.[1][2][3]
Salvieslekta har en nesten kosmopolitisk utbredelse, men den mangler i områder med tropisk regnskog og langt nord og sør. Omfattende radiasjoner har skjedd i tre områder: Mellom- og Sør-Amerika (500 arter), Sentral-Asia og middelhavsområdet (250 arter) og Øst-Asia (90 arter). Det er likevel ingen arter som forekommer naturlig i Norge eller andre steder i Norden.[4][1][5][2][3][6][7]
Tradisjonelt har alle arter i stammen Mentheae med bare to pollenbærere blitt plassert i salvieslekta, mens artene i de andre slektene som regel har fire. Reduksjonen henger sammen med den spesielle pollineringsmekanismen. Pollenbærerne har to greiner. Den øverste har to pollensekker og sitter som regel under den øvre leppa. Den nedre greina er ofte steril og sperrer adgangen til nektaren.[8]
Pollineringen utføres av insekter eller fugler. Når en pollinator skyver unna den nedre greina for å komme til nektaren, senkes den øvre greina, og pollensekkene festes på pollinatoren. Hos eldre blomster er ofte arret i samme posisjon som pollensekkene var, og pollenet blir dermed overført. Mekanismen gjør at ulike bestander raskt kan bli reproduktivt adskilt og kan være en årsak til det høye artsmangfoldet.[8]
Fylogenetiske studier basert på molekylærgenetikk viser at Salvia i tradisjonell oppfatning er en parafyletisk gruppe, noe som ikke ønskes i moderne systematikk. Pollineringsmekanismen har utviklet seg minst to ganger. For å unngå å splitte Salvia er derfor fem mindre slekter blitt inkludert. Det gjelder Dorystaechas, Meriandra, Perovskia, Rosmarinus og Zhumeria. Krydderplanten rosmarin regnes derfor nå til salvieslekta.[4][9][10]
Kryddersalvie (Salvia officinalis) fra Sør-Europa har en lang tradisjon som krydder- og medisinplante. Chiasalvie (Salvia hispanica) fra Mellom-Amerika dyrkes for de spiselige frøene. Profetsalvie (Salvia divinorum) fra Mexico blir brukt som rusmiddel. Mange av artene dyrkes i hager som stauder eller ettårige sommerblomster.[11][12]
Blant artene kan nevnes:[5][13][7][11][12]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.