Frihetspartiet Korea
From Wikipedia, the free encyclopedia
Frihetspartiet Korea (hangul: 자유한국당, hanja: 自由韓國黨, revidert romanisering: Jayuhangug-dang, romanisering: Chayuhanguk-tang) var et konservativt politisk parti i Sør-Korea. Partiet ble stiftet som «Det store nasjonalpartiet» (한나라당) den 21. november 1997, og byttet navn til «Ny verden» (새누리당) i februar 2012.[1][2][3] Partiet byttet så navn til «Frihetspartiet Korea» den 13. februar 2017.[4]
Frihetspartiet Korea | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Land | Sør-Korea | ||
Offisielt navn | 자유한국당 | ||
Leder(e) | Kim Hee-ok (27. mai 2016–) | ||
Grunnlagt | 21. november 1997 | ||
sammenslåing | 17. februar 2020 | ||
Erstatter | Q7009697 | ||
Etterfulgt av | Folkemaktspartiet | ||
Hovedkvarter | Seoul (18, Gukhoe-daero 70-gil) | ||
Antall medlemmer | 2 708 085 (2014) | ||
Ideologi | Nasjonalkonservatisme markedsliberalisme antikommunisme høyrepopulisme nykonservatisme | ||
Politisk posisjon | Ytre høyre | ||
Nettsted | www.libertykoreaparty.kr | ||
Partiet var tilhenger av markedsøkonomi og frihandel, entreprenørskap, økonomisk utvikling i samarbeid med chaebolene, reduksjon i skattenivå, byråkrati og offentlige utgifter og en styrket allianse med USA, Japan og andre vestlige land. Partiet ønsket distansering fra Russland og Kina og en hardere linje overfor Nord-Korea. Partiet representerte Sør-Koreas politiske elite, som tradisjonelt var konservativ. Partiets mest trofaste velgere var konservative på landsbygden, særlig i Gyeongsang-regionen sørøst i landet. Partiene i sørkoreansk politikk er oftest løse koalisjoner, og Frihetspartiet Korea var det eldste av dagens partier. I 2014 hadde partiet over 2,7 millioner registrerte medlemmer.[5]
De konservative og de sosialliberale danner to dominerende partier i Sør-Koreas nasjonalforsamling. Park Geun-hye fra partiet var landets president fra februar 2013 til hun ble avsatt i mars 2017. Hennes forgjenger i perioden 2008–2013 var Lee Myung-bak. Fungerende partileder siden mai 2016 var Kim Hee-ok. De konservative var splittet etter riksretten mot Park, men dannet tre år etter partiet Forent fremtid med tanke på parlamentsvalget i 2020.[6]