Art av kolibri From Wikipedia, the free encyclopedia
Rubintopas (Chrysolampis mosquitus) er en liten monotypisk kolibri i slekten Chrysolampis, som tilhører gruppen Polytminae.
Rubintopas | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Chrysolampis mosquitus Linnaeus, 1758 | |||
Populærnavn | |||
rubintopas | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Fugler | ||
Infraklasse | Moderne nåtidsfugler | ||
Hyperorden | Moderne fugler | ||
Orden | Seilerfugler | ||
Familie | Kolibrier | ||
Underfamilie | Polytminae | ||
Slekt | Chrysolampis | ||
Økologi | |||
Habitat: | savannelignende vegetasjon | ||
Utbredelse: | Sør-Amerika |
Rubintopas blir cirka 8–9,5 cm lang og veier omkring 3,5–5 g. Arten viser stor variasjon i farger på fjærdrakten. Det sorte nebbet er halvlangt og rett, øynene er mørkebrune og føttene er gråsorte. I dårlige lysforhold vises fargene i fjærdrakten som kjedelige farger som brun og sort. Men i de rette lysforholdene kan det briljante fargespillet av fjærdrakten bli sett.[1]
Den voksne hannen har en mørk grønn/brun øvre fjærdrakt med en rubinrød krone og nakke. Halsen og brystet har en gyllen smaragdgrønn farge. Hannens nedre fjærdrakt er brun, mens vingene er mørk grå. Halen er kastanje-farget og har en svart tipp.
Hunnen har hovedsakelig en bronse-grønn øvre fjærdrakt og er blek grå under. Hun har en mørk hakestripe. Halen er kastanjefarget med hvite tips.
Rubintopasen hekker fra det sørlige Panama og sørover gjennom de i søramerikanske landene Venezuela, Colombia og Guyanas til nord-, øst- og det sentrale Brasil og Nord-Bolivia.
Arten trives i savannelignende vegetasjon (blant annet på caatingaen) og finnes ellers i åpent landskap, hager og på dyrket mark, opp til 1 700 moh, men den mest tallrik under 500 moh.[1]
Rubintopas drikker nektar fra et bredt utvalg av fargerike, duftende små blomster i trær, busker, og kaktuser. De søker blomster med høyest mulig sukkerinnhold og er spesielt glade i blomstene på treet Albizia saman og trær i slekten Ixora. De drikker også sukkervann fra lokale fuglebrett og fanger både edderkopper og insekter. En hekkende hunn kan ta opptil 2 000 insekter i døgnet. Insektene er viktige kilder til protein og er et spesielt viktig tilskudd i hekketiden.[1]
Hunnen bygger reir og forsvarer reirplassen aggressivt mot andre fugler, også hannen, og store insekter, som humler og møll.[1]
Sangen hos denne arten oppleves som et høyt, skrikende «tsii tsii tsii».
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.