Riksumiddelbarhet
From Wikipedia, the free encyclopedia
Immediat, eller riksumiddelbarhet (tysk: Reichsunmittelbarkeit) var i Det hellige romerske rike av den tyske nasjon (Det tysk-romerske rike) en betegnelse på de territoriene, byene eller fyrstene som stod direkte under keiseren, og ikke underlagt noen andre lensherrer.[1] De «immediate» (eller riksumiddelbare) territoriene ble regnet som selvstendige stater i riket, med de riksumiddelbare personene som deres statsoverhoder.[trenger referanse]
Betegnelsen eksisterte fra middelalderen av, og den motsatte betegnelsen var mediater.[2] Mesteparten av rikets immediater ble mediatisert, det vil si lagt inn under andre tyske land, etter opprettelsen av Det tyske forbund i napoleonskrigenes kjølvann i 1815.[1]