Republikken Artsakh,[lower-alpha 1] tidligere Republikken Nagorno-Karabakh,[lower-alpha 2] var de facto en uavhengig republikk beliggende i regionen Nagorno-Karabakh i Sør-Kaukasus. Republikken kontrollerte fra 1991 til 2023 det meste av det tidligere Nagorno-Karabakh autonome oblasts territorium og flere av Aserbajdsjans distrikter nær Aserbajdsjans grense med Armenia mot vest og Iran mot sør.[2] Republikkens hovedstad var Stepanakert.

Quick Facts Արցախի Հանրապետություն Arts'akhi Hanrapetut’yun, Grunnlagt ...
Republikken Artsakh
Արցախի Հանրապետություն
Arts'akhi Hanrapetut’yun

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen

Kart over Republikken Artsakh

Grunnlagt2. september 1991
Opphørt1. januar 2024
HovedstadStepanakert
TidssoneUTC+4
Areal11 458,38 km²
Befolkning150 932 (2015)
Bef.tetthet13,17 innb./km²
StyreformRepublikk
PresidentArayik Harutyunyan
Offisielle språkArmensk
Avhengig avArmenia
Uavhengighet fraSovjetunionen1
2. september 1991
ValutaArtsakhsk dram
Armensk dram (AMD)
NasjonalsangԱզատ ու անկախ Արցախ – Azat u ankakh Artsakh
Landskode for telefon+37447


1Folkerettslig er området en del av Aserbajdsjan. Republikken Artsakh er kun anerkjent av Transnistria, Sør-Ossetia og Abkhasia (ingen av dem er FN-land).
Close

Etter at Aserbajdsjan overtok den militære kontrollen over området høsten 2023 vedtok myndighetene i Artsakh at de la ned sine verv fra 31. desember 2023. En stor del av innbyggerne fikk fritt leide til Armenia.

Historie

Regionen Nagorno-Karabakh, som er dominert av etniske armenere, ble omtvistet mellom Armenia og Aserbajdsjan, da begge land fikk uavhengighet fra det russiske rike i 1918. Etter at Sovjetunionen fikk kontroll over området, skapte den i 1923 Nagorno-Karabakh autonome oblast (NKAO) i den aserbajdsjanske SSR. I Sovjetunionens siste år gjenoppstod regionen som et stridspunkt mellom Armenia og Aserbajdsjan, noe som kulminerte i en stor etnisk konflikt og i Nagorno-Karabakh-krigen som ble utkjempet fra 1991 til 1994.

Ved Sovjetunionens oppløsning i 1991 var området en autonom del av Aserbajdsjan. Imidlertid var området dominert av en armensk befolkning (76 %). Med moralsk og materiell støtte fra Armenia startet en bevegelse for å få området overført til Armenia. Dette resulterte i en folkeavstemning 10. desember 1991 i Nagorno-Karabakh og naboregionen Shahumian. Et stort flertall stemte for uavhengighet fra Aserbajdsjan, men avstemningen ble boikottet av det aseriske mindretallet (23 %) av befolkningen. Avstemningen ble fulgt av en erklæring om uavhengighet fra Aserbajdsjan som Republikken Nagorno-Karabakh. Den økende spenningen i området førte til voldsaksjoner mot armenere i Aserbajdsjan og aserier i Armenia, noe som resulterte i forflytning av store mengder aserier i armenske områder og armenere i aserbajdsjanske områder (bortsett fra Nagorno-Karabakh). Det beregnes at rundt 800 000 mennesker er på flukt i eller fra området.[trenger referanse] En av de mest blodige hendelsene i denne konflikten skjedde februar 1992, da armenske soldater massakrerte 613 sivile aserier, hvorav 108 var kvinner og 63 var barn, i byen Khojali. Hendelsen er kjent som Khojalymassakren.[3]

Med angivelig russisk militær støtte på begge sider gikk Armenia og Aserbajdsjan til krig 12. mai 1994. Etter russisk-initierte forhandlinger inngikk partene en uoffisiell våpenhvile, som fremdeles (2016) gjelder.[4] Siden våpenhvilen i 1994 har det meste av Nagorno-Karabakh og flere omkringliggende regioner i Aserbajdsjan vært under delt kontroll av armenske og nagorno-karabakhske styrker. Representanter fra Armenias og Aserbajdsjans regjeringer har siden da holdt fredsforhandlinger, styrt av Minskgruppen.

I dag er Artsakh i realiteten uavhengig selv om ingen land i verden, inkludert Armenia, anerkjenner den som en selvstendig stat.[5] Landet er ikke anerkjent av noe FN-medlemsland, inklusive Armenia. Transnistria, Sør-Ossetia og Abkhasia (ingen av dem er FN-medlemsland) anerkjenner landet[6].

Området er svært tett knyttet til Armenia. De benytter den armenske myntenheten dram, og den forrige presidenten i Artsakh, Robert Kocharian, ble først statsminister (1997), så president (1998) i Armenia. Det internasjonale samfunnet anser imidlertid Artsakh som en del av Aserbajdsjan, og FN har kritisert Armenia på grunn av konflikten i Artsakh og krevd at de må avslutte okkupasjonen.[7] Armenias styresmakter ønsker ikke å etterkomme interne krav om å forene Armenia og Nagorno-Karabakh.[trenger referanse]

Fotnoter

Type nummerering
  1. Արցախի Հանրապետություն, Arts'akhi Hanrapetut’yun[1]
  2. Լեռնային Ղարաբաղի Հանրապետություն, Lernayin Gharabaghi Hanrapetut’yun[1]

Referanser

Eksterne lenker

Wikiwand in your browser!

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.

Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.