Regler for norske kommunevåpen er av noe forskjellige typer regler: (1) Krav til nye kommunevåpen, (2) bruksregler, (3) regler om våpnenes rettsbeskyttelse og (4) lovregler om kommuneflagg. Reglene gjelder for både fylkeskommuners og andre kommuners heraldiske våpen og flagg.
Regler med disse kravene er omtalt i Norske kommunevåpen (1987) [1], utgitt av Kommunalforlaget. Flere kommuner følger ikke alle reglene, bl.a. våpnene til Møre og Romsdal fylkeskommune, Asker kommune, Askøy kommune og Ullensaker kommune. Disse har benyttet seg av sin rett til å fastsette sine kommunevåpen selv, uten deretter å få disse fastsatt også i en kgl.res.
Hovedreglene med krav til nye kommunevåpen har vært praktisert fra ca. 1930 som vilkår for å få fastsatt kommunevåpen i kgl.res. Reglenes krav avviker på flere punkter fra de kommunevåpnene som var fastsatt før dette, bl.a. ved begrensningene til bare to farger (tinkturer), ett figurmotiv og gjengivelse i ren flatetegning (heraldisk stil). Reglene praktiseres av Riksarkivet som er fagkyndig instans for departementet når nye kommunevåpen skal bli godkjent og fastsatt [2] En sentral person for innføringen og praktisering av de nye reglene var førstearkivar Hallvard Trætteberg.
Reglene for nye kommunevåpen lyder som følger:
- Våpenet skal ha to farger: sølv eller gull + rødt, blått, grønt eller svart.
- Våpenet skal inneholde bare ett motiv, men samme motiv kan gjentas flere ganger.
- Motivet må kunne beskrives entydig med heraldiske faguttrykk.
- Motivet skal fremstilles i ren flatetegning, uten bruk av perspektiv og skyggelegging.
- Karakteristiske trekk ved motivet skal fremheves.
- Motivet skal være så enkelt at det er lett kjennelig også i liten størrelse eller på lang avstand.
- Motivet skal fylle skjoldflaten godt.
- Våpenet må ikke krenke rettighetene til andre våpeneiere som man behøver å ta hensyn til.
Disse kravene har i noen grad vært kritisert for å være for strenge.[3] Men i tysktalende områder blir det anbefalt å stille lignende, strenge krav om enkelhet for nye offentlige våpen, i henhold til «Berlin-erklæringen» av 2009 fra heraldikere i Max-Planck-Gesellschaft.[4]
Endring av praksis
Praksis ble endret ved LOV-2017-12-15-109 Lov om endringer i kommuneloven og lov om flagging på kommunale bygninger (forenkling av regelverket for kommunevåpen og kommuneflagg)[5]. Det ble dermed slutt på at Riksarkivet skulle godkjenne nye kommunevåpen, og slutt på at våpnene kunne bli fastsatt i kgl.res. Dette blir begrunnet med bl.a. «For å styrke lokalt selvstyre og forenkle regelverket foreslår departementet å oppheve den statlige godkjenningsordningen og flytte ansvaret til den enkelte kommune.»[6] I kommuneloven § 3 nytt nr. 6 inngår at kommunene er pålagt å raskt sende inn til Arkivverket de våpen og flagg som kommunene selv har vedtatt. Etter å ha mottatt disse skal Arkivverket snarest publisere våpen og flagg.
Etter denne lovendringen er det opp til kommunene selv om de vil følge Riksarkivets strenge krav, etter ca. 1930, til nye kommunevåpen. Kravene som er praktisert av Riksarkivet er strengere enn i de fleste land, men kravene har gjort at de nyere kommunevåpnene er blitt lette å kjenne igjen raskt, på avstand og i lite format. Dette er i motsetning til kommunevåpen bl.a. i England der figurene i kompliserte våpen på veiskilt kan være vanskelige å oppfatte i vanlig fart [7]
Sammenslåing av kommuner
Hvilke krav som bør stilles til nye kommunevåpen, er et spørsmål som også kommer opp ved kommunesammenslåinger.[8] Det kan da bli spørsmål om å
- velge en av kommunenes våpen (det ble ofte gjort tidligere, f.eks. Horten i 1965 og 1988, Porsgrunn i 1964, Rana i 1964 og Tromsø i 1964)
- skape et helt nytt våpen (er gjort for bl.a. Larvik, Færder, Moland, Ringerike og Sandefjord)
- lage kombinasjoner av elementer fra de eksisterende kommunevåpnene (en ny kombinasjon av farger og en figur ble gjort for Vindafjord med våpenfiguren fra Ølen og fargene fra Vindafjords tidligere våpen).
Bakgrunnen er dels historisk og dels rent praktisk:
- Historisk fordi de eldste våpnene på 1100-1200-tallene stort sett var enkle skjoldmerker.
- Praktisk fordi kommunevåpen er kjennetegn som bør være lette å oppfatte raskt, på avstand eller i lite format, f.eks. på bygninger, biler, grenseskilt, nettsteder og i avisannonser.
De norske reglene er en videreutvikling av de «heraldiske farvelover» som Hallvard Trætteberg satt opp i en avhandling fra 1938[9]. Trætteberg bygger avhandlingen og «farvelovene» på bl.a. Gustav Seylers monumentale bok Geschichte der Heraldik (utgitt 1884). I avhandlingen drøfter Trætteberg uttalelser i diverse heraldiske lærebøker; bl.a. skrevet av Woodward, Galbreath, Grandjean, Fleetwood, Fox-Davies, Boutell og Ströhl. Videre omtaler Trætteberg i avhandlingen en del heraldiske uttalelser og praksis fra 1500-tallet (Francolin og v. Wentzky), 1400-tallet (Prinsault) og 1300-1200-tallene (Rothe, v. Gravenbech og tyske diktere). Trættebergs avhandling omtaler dessuten to berømte våpenruller fra middelalderen: Zürich og Glover. Han formulerte reglene slik:
- Heraldikken har seks tinkturer nemlig gull, sølv, rødt, blått, svart og grønt. Men grønt bør sjelden benyttes.
- Et våpen skal ha to tinkturer og må ikke ha flere uten tilstrekkelig grunn.
- Et våpen må ha gull eller sølv.
- Metall må ikke grense mot metall, og farve ikke mot farve, forsåvidt det gjelder en lang grenselinje.
- Bestemte detaljer hos alminnelige figurer, spesielt dyrs bevæpning og lignende kan ha en annen tinktur enn figuren selv. Detaljer som ikke er en del av hovedfiguren, eksempelvis kronen på en løves hode, må ha annen tinktur.
- Et våpen må fullt tydelig kunne fremstilles alene ved hjelp av tinkturflater, således at det innenfor skjold- eller flaggkanten ikke fins en eneste strek.
Forskjellig fra reglene for nye våpen er reglene for hvordan kommunene skal bruke sine kommunevåpen. Også bruksreglene er bygget på gamle, heraldiske tradisjoner, men tilpasset dagens behov. Bruksreglene er fastsatt av de enkelte kommunene selv og har sitt utgangspunkt i et sett «normalregler» som er utarbeidet av Norske Kommuners Sentralforbund (KS) i samarbeid med Norsk Heraldisk Forening og sist oppdatert i 2009 [10]. De har sammen også utarbeidet en egen, illustrert veileder til reglene [11].
Dagens normalregler er inndelt slik:
- Fylkeskommunens/kommunens våpen og flagg - med blasonering/beskrivelser av våpenet og flagget.
- Generell bestemmelse: Bl.a. om at våpenet skal framstå klart og entydig.
- Hvem som kan bruke våpenet og flagget: Folkevalgte organer, administrasjon og etater.
- Når våpenet kan brukes: Som kjennetegn under utøvelse av fylkeskommunal/ kommunal myndighet, til informasjon og til dekorasjon.
- Hvordan våpenet skal brukes: Bl.a. at våpenet skal være plassert øverst, alene og mest mulig fritt.
- Våpenets form og utførelse: Bl.a. at våpenet skal brukes med farger, når det ikke er særlig grunn til noe annet. Formgivningen skal være i samsvar med heraldiske normer for fargenyanser, stilisering og proporsjoner.
- Bruk av kommuneflagget: Det kan brukes på eller ved fylkeskommunale/kommunale bygninger.
- Bruk av bordflagg, vimpel, banner og faner: Bl.a. å ha kommuneflaggets innhold og være til bruk for kommunen/fylkeskommunen.
- Misbruk: Et strafferettslig vern, mot misbruk av kommunevåpen, fordi de er offentlige våpen.
Det er fylkeskommunen/kommunen som eier sitt eget våpen og som har eneretten til å bruke våpenet som kjennetegn, både som identifikasjonsmerke og eiermerke [12]. Fylkeskommunen/kommunen utøver opphavsretten til våpenet, selv om det kan være en annen som har hatt ideen til det eller har tegnet det. Den som er opphavsperson anses å ha overdratt sin opphavsrett videre til fylkeskommunen/kommunen, så langt denne retten kan bli overdratt[12].
Kommunevåpnene har et strafferettslige vern mot privat bruk og annen misbruk av kommunevåpnene, fordi kommunevåpnene er offentlige våpen i straffeloven av 1902 § 328 nr 4, og lov om straff av 2005 § 165 bokstav b.
Kommunevåpen kan ikke registreres som varemerker, ifølge varemerkeloven § 15 bokstav c.
Det heraldiske innholdet (farge- og figur-sammensetningen) i kommunevåpen blir også fastsatt som kommuneflagg. Men loven om flagging på kommunenes offentlige bygninger bestemmer at bare kommuneflagg «godkjent av Kongen» (i kgl.res.) kan brukes på eller fra kommunenes offentlige bygninger, eiendommer og kommunale institusjoner. Loven er fra 1933 med senere endringer. Lovens bakgrunn var at det ble flagget med et politisk flagg på kommunalt bygg og det ønsket lovgiver å sette en stopper for. Det er tillatt i loven for kommunene å flagge med bl.a. det norske flagg (uten splitt og tunge), det samiske flagget og andre flagg «i forbindelse med idretts-, kultur- og lignende arrangement med allmenn interesse».
Vilkåret i loven om at kommuneflagg må være godkjent i kgl.res., ble i 2017 opphevet med virkning fra 1. januar 2018 [13].
- Hans Cappelen og Knut Johannessen: Norske kommunevåpen, Oslo 1987 med tilleggshefte 1988
- Hallvard Trætteberg: «Heraldiske farvelover», Meddelanden från Riksheraldikerämbetet, bind 7, Stockholm 1938
- Hans Cappelen: «Begrepet våpen, som heraldisk kjennetegn, i norsk lovgivning», Nordisk Immateriellt Rätsskydd (NIR) nr. 4, 1974, side 394-405
- Hans Cappelen: «Stadig flere kommunevåpen» (kronikk), Arbeiderbladet 9.5.1974
- Hans Cappelen: «Om bruk av kommunevåpen», Kommunalt Tidsskrift nr. 62, Oslo 1975. Bilag. Rapport nr. 2, side 2-8
- Hans Cappelen: «Règles pour utilisation des armoiries communales en Norvège», Archivum Heraldicum (1-2), Sveits 1976.
- Hans Cappelen: «Prinsippene for nye kommunevåpen», Kommunalt Tidsskrift, nr. 11/84, Oslo 1984, side 53-55
- Hans Cappelen: «Norwegian Simplicity. The principles of recent public heraldry in Norway», The Coat of Arms (utgitt av Heraldry Society), bind VII, hefte nr 138, London 1988
- Hans Cappelen: «Trættebergs "fargelover"», Våpenbrevet nr. 95 juli 2015, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2015, side 22-23
- Hans Cappelen: «Litt om "heraldiske regler», Våpenbrevet nr. 95 juli 2015, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2015, side 23-27
- Hans Cappelen: «Kommuneflaggloven endret i 2014», Våpenbrevet nr. 95 juli 2015, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2015, side 37-39
- Hans Cappelen: «Ny norsk straffelov med endringer for offentlige våpen, flere andre kjennetegn og symboler», Heraldisk Tidsskrift, bind 12 nr. 112, København oktober 2015, side 79-84
- Hans Cappelen: «Gode råd om nye kommunevåpen», Våpenbrevet nr. 101 august 2017, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2017, side 8-10 og nettversjon her: Arkivert 21. august 2017 hos Wayback Machine. og her:
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
