From Wikipedia, the free encyclopedia
Rakel Harbitz (født Hall 22. desember 1887 i Cardiff, død 27. januar 1944) var en norsk lærer, forfatter og oversetter.
Rakel Harbitz | |||
---|---|---|---|
Født | Rakel Hall 22. des. 1887 Cardiff | ||
Død | 27. jan. 1944 (56 år) | ||
Beskjeftigelse | Skribent, lærer, oversetter | ||
Ektefelle | Alf Harbitz | ||
Far | Birger Anneus Hall | ||
Nasjonalitet | Norge |
Rakel Harbitz var datter av presten Birger Anneus Hall (1858-1927) og Ellen Falk (1861–1910), og niese av språkprofessor Hjalmar Falk. Hun ble 20. juli 1918 gift i Kristiania med forfatter Alf Harbitz (1880–1964), sønn av presten Georg Prahl Harbitz (1837–1911) og forfatter Nikoline Dahl (1841-1898).
Rakel Harbitz tok middelskoleeksamen ved Berles pikeskole og examen artium ved Aars og Voss skole. Deretter hadde hun poster i England og Tyskland et par år. I årene 1913-1918 var hun lærer ved frøknene Liedbeck-Hansens pensjonatskole i Asker.
Hun bokdebuterte i 1919 med Blændverk, med «en rekke poesifylte italienske 'eventyr'».[1] Boken innledet et variert forfatterskap, med bøker for både barn og voksne. Hennes ungpikebok Jomfru Snurp fra pensjonatskolen (1920) ble populær, og utkom i utgivelsesåret i over fem tusen eksemplarer.[2]
Harbitz var redaktør for Bryllupsboken – skikk og bruk ved brylluper, som utkom i 1931. Her skrev hun dessuten et par av kapitlene.[3]
Sammen med ektemannen Alf Harbitz arbeidet hun også som oversetter.[4]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.