Radionuklide
From Wikipedia, the free encyclopedia
En radionuklide er et atom med en ustabil kjerne som er karakterisert ved at overflødig energi enten kan gå til en nylig dannet partikkel i atomkjernen eller til et atomært elektron (intern konversjon). I prosessen omdannes radionukliden ved å sende ut fotoner, elektroner, nøytroner eller andre subatomære partikler. Disse partiklene danner det som kalles ioniserende stråling. Radionuklider finnes naturlig og lages kunstig.
Strålingen fra en radionuklide under omdanning er som et fingeravtrykk for den spesielle radionukliden. Det er mulig å måle strålingen og karakterisere den ved partikkeltype og energi. Det er slik en kan skille radionuklider i fra hverandre. Ved gammaspektroskopi sorteres gammapartikler med samme energi slik at de opptrer som en topp i spekteret. Cesium 137 har for eksempel gammastråling (fotoner) med energi 662 keV. Ved denne energien bygger det seg opp en topp etter hvert som tellingen skrider frem. Radionuklider ender etter omdanning som stabile atomer.
Omdanning av radionuklider kalles radioaktiv omdanning, på engelsk: radioactive decay, svensk radioaktivt sønderfall og dansk: radioaktvivt henfall. Radionuklider og radioaktiv omdanning blir feilaktig omtalt som radioaktivitet. Det finnes kart over alle radionuklider, radionuklidekart eller isotoptabell.