Rómulo Gallegos
venezuelansk skribent / From Wikipedia, the free encyclopedia
Rómulo Gallegos (født 2. august 1884 i Caracas, død 7. april 1969) var en venezuelansk forfatter, politiker og president. I en periode på om lag ni måneder i 1948 satt Gallego som den første presidenten i Venezuelas historie som var blitt valgt etter et fritt valg.
Rómulo Gallegos | |||
---|---|---|---|
Født | 2. aug. 1884[1][2][3][4] Caracas | ||
Død | 7. apr. 1969[2][5] (84 år) Caracas | ||
Beskjeftigelse | Skribent, politiker, romanforfatter, journalist | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Universidad Central de Venezuela | ||
Parti | Acción Democrática | ||
Nasjonalitet | Venezuela | ||
Gravlagt | Panteon Nacional | ||
Medlem av | Academia Venezolana de la Lengua | ||
Utmerkelser | National Prize for Literature Honorary Doctorate from the National Autonomous University of Mexico | ||
Signatur | |||
Gallegos begynte sitt arbeid som lærer, forfatter og journalist i 1903. Hans roman Doña Bárbara ble først utgitt 1929, og det var på grunn av denne bokens kritikk av det venezuelanske regimet til den tidligere diktatoren Juan Vicente Gómez at Gallegos ble tvunget til å flykte fra Venezuela. Gallegos tok derfor tilflukt i Spania, hvor han fortsatte å skrive. Hans kritikerroste romaner Cantaclaro (1934) og Canaima (1935) stammer fra denne perioden. Gallegos returnerte til Venezuela i 1936 og ble utnevnt til minister for offentlig utdanning.