![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b3/Krishna_subdues_Kaliya_Naag%252C_in_Bhagavata_Purana%252C_c18th_century_manuscript.jpg/640px-Krishna_subdues_Kaliya_Naag%252C_in_Bhagavata_Purana%252C_c18th_century_manuscript.jpg&w=640&q=50)
Puranaene
From Wikipedia, the free encyclopedia
Puranaene (Sanskrit: पुराण purāṇa, «fornsaga» eller «fra gamle dager») er en gruppe viktige religiøse tekster. De fleste er hinduiske, men mange er også buddhistiske eller skrevet i et jainperspektiv. Flere er også utbredt blant tilhengere av ulike religioner.
- «Purana-tekstenes betydning for hinduismen kan ikke overdrives. [...] De er uuttømmelige kilder med hellige fortellinger og har gitt opphav til mange av hinduismens teologiske systemer og de mange billedlige fremstillinger av gudene»[1]
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b3/Krishna_subdues_Kaliya_Naag%2C_in_Bhagavata_Purana%2C_c18th_century_manuscript.jpg/320px-Krishna_subdues_Kaliya_Naag%2C_in_Bhagavata_Purana%2C_c18th_century_manuscript.jpg)
Hinduismens hellige skrifter deles inn i to klasser; de som er blitt åpenbart (shruti) og de som huskes (smriti). I utgangspunktet regnes vedaene som åpenbarte tekster, mens Mahabharata, Ramayana og puranaene er tekster som er «husket», det vil si menneskeskapt. Det er noen nyanser i forhold til dette: noen hinduer regner Mahabharata som en åpenbart tekst, og noen hinduretninger regner også flere av purana-tekstene, som Bhagavata-Purana, som en åpenbart tekst.
Puranene omfatter utførlige framstillinger av hinduisk mytologi så vel som historie, geografi og kosmologi (blant annet om kjerningen av melkehavet). Viktige puranaer forteller om universets historie fra dets første opprinnelse til dets siste slutt. Andre er beretninger om helter og gudeskikkelsers historie og gjerninger.
Vismannen Vyasa, som også er fortelleren i Mahabharata, skal ifølge tradisjonen ha samlet puranaene, men puranaene er svært forskjellige i stil og innhold og antas av religionshistorikere å ha blitt utformet i ulike deler av India over en svært lang tidsperiode. De eldste nedskrevne versjonene som er kjent stammer fra Gupta-tiden (ca. 280-550), og mange inneholder referanser til kjente historiske skikkelser og begivenheter. Det meste av tekstene er skrevet mellom år 400 og år 1000, men en god del er også yngre enn dette.
Den enkelte purana kan variere i omfang mellom 9 000 og 81 000 vers. Det er anslått at en samlet utgave ville utgjøre 500 bind.