Proterozoikum
From Wikipedia, the free encyclopedia
Proterozoikum er det midterste av eonene som jordens historie inndeles i. Det begynte for 2,5 milliarder år siden og sluttet for 542 millioner år siden. Eonet før proterozoikum var arkeikum, mens fanerozoikum var eonet som fulgte på proterozoikum. Arkeikum og proterozoikum sammenfattes ofte som prekambrium.
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/61/Geologisk_tid_01.jpg/320px-Geologisk_tid_01.jpg)
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7e/Paleoglobe_NO_1740_mya.gif/640px-Paleoglobe_NO_1740_mya.gif)
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/98/Paleoglobe_NO_1590_mya.gif/640px-Paleoglobe_NO_1590_mya.gif)
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/46/Paleoglobe_NO_1260_mya.gif/640px-Paleoglobe_NO_1260_mya.gif)
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/80/Paleoglobe_NO_1040_mya.gif/640px-Paleoglobe_NO_1040_mya.gif)
Proterozoikum var kjennetegnet av at det oppstod en oksygenholdig atmosfære. Dette skyldtes den fotosyntetiske aktiviteten til alger i havene. Med den økende oksygenkonsentrasjonen kunne det også danne seg et ozonlag som skjermet jorden for en del av solens UV-stråling. Begge deler (oksygen og lav UV-stråling) var forutsetninger for at det kunne oppstå livsformer som vi kjenner dem i dag.
Som navnet «protero-zoikum» antyder begynte også det (flercellete) dyriske livet i dette eonet (gresk πρότερος ''proteros'' = «tidlig», ζωόν [zoon] = «dyr»). Tidligere antok man at flercellede dyr oppstod i en såkalt «kambrisk eksplosjon» ved begynnelsen av det følgende eonet. I dag kjenner man imidlertid til flere eksempler på flercellede dyr fra slutten av proterozoikum, f.eks. den såkalte Ediacara-faunaen – da forøvrig også sopp oppstod. Flercellet, primitivt liv oppstad allerede midt i eonet for 1,5 milliarder år siden. Men først for 850-550 millioner år siden ble cellebaserte, eukaryote livsformer virkelig vanlige gjennom å fortrenge de blågrønnalge-baserte stromatolittene på grunne havbunner.