![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/13/Lightning_over_Oradea_Romania_3.jpg/640px-Lightning_over_Oradea_Romania_3.jpg&w=640&q=50)
Plasma (fysikk)
ionifisert gass / From Wikipedia, the free encyclopedia
Plasma er regnet som den fjerde aggregattilstand og er oftest en gassaktig substans. Kraftig oppheting av gass vil føre til at atomene i gassen blir ioinisert (antall elektroner øker eller blir redusert). Dette fører til at gassen vil bestå av frie ladede partikler slik som elektroner, protoner samt ladede atomer (ioner) av ulike slag. Plasma påvirkes kraftig av elektromagnetiske felt.
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/13/Lightning_over_Oradea_Romania_3.jpg/640px-Lightning_over_Oradea_Romania_3.jpg)
De frie ladningene gjør at plasma leder elektrisitet svært godt og kan overføre elektrisk strøm (ladninger) over store avstander. Strømføring i plasma vil også indusere magnetiske felt, og magnetfeltene virker tilbake på plasmaet og presser plasmaet sammen til filamenter.
Slike filamenter av elektrisk ledende plasma kalles birkelandstrømmer etter den norske vitenskapsmannen Kristian Birkeland.
Plasmaets elektriske og magnetiske egenskaper kan foruten filamenter også generere partikkelstråler og elektromagnetisk stråling (radiobølger, lys, mikrobølger, røntgenstråler, gammastråler samt synkrotronstråling). Plasma separerer seg fra andre plasma med ulike karakteristika og grenseflaten mellom de to plasmaene kalles et dobbeltlag. Over dobbeltlaget er det gjerne et sterkt elektrisk felt og en tilsvarende stor endring i det elektriske potensialet.
Plasma ble først identifisert i utladningsrør og beskrevet av William Crookes i 1879. Plasmaets identitet ble fastslått av den britiske fysikeren J.J. Thomson i 1897 og fikk navnet «plasma» av Irving Langmuir i 1928.