Elektrisk gitar
From Wikipedia, the free encyclopedia
Elektrisk gitar, eller el-gitar, er et musikkinstrument, der tonen fås via elektrisk forsterkning og ikke via resonanskassen som på akustiske gitarer. Den ligner på en akustisk gitar, men er ofte uten klangrom. En elektrisk gitar med klangrom kalles gjerne halvakustisk gitar, «hollowbody» eller «semi-hollow», mens en uten klangrom kalles plankegitar.
- Se også hovedartikkelen Gitar
Gitarforsterkere gir ofte mange muligheter til å manipulere gitarlyden, i tillegg brukes ofte effekter som «ekko», «romklang», «forvrenging» (fuzz/vreng), «flanger», «faser» med flere. Effektene kan være bygget inn i forsterkeren, eller de kan være separate enheter (gjerne i form av pedaler som plasseres på gulvet) som kobles mellom gitar og forsterker.[1]
I mange musikkstiler, helt siden 1950-tallet, er den elektriske gitaren et av grunninstrumentene.