Philipsdemningen
demning i Nederland / From Wikipedia, the free encyclopedia
Philipsdemningen (ned.: Philipsdam) er en 8,5 kilometer lang sekundær demning i Deltaprosjektet (ned.: Deltawerken) som strekker seg fra Grevelingendemningen til Sint-Philipsland i den nederlandske provinsen Zeeland og forbinder dermed øyene Tholen og Goeree-Overflakkee (i Zuid-Holland) med hverandre. Demningen er også i bruk som fylkesvei N257. Da demningen ble åpnet 2. februar 1987 ble forbindelsen mellom fjorden Oosterschelde og sundet Krammer brutt. Krammer var tidligere forbundet med Volkerak, men etter at Philipsdemningen og Volkerakdemningen ble bygget er også denne forbindelsen brutt.
Philipsdemningen | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Land | ![]() | ||
Ligger ved | Krammer Volkerak | ||
Oppkalt etter | Apostelen Filip | ||
![]() Philipsdemningen 51°39′41″N 4°09′42″Ø | |||
Demningen selv består av tre deler:
- den sydlige delen som ligger mellom Sint-Philipsland og Krammerslusene på sandbanken Plaat van Vliet,
- Krammerslusene,
- og den nordlige som ligger mellom Krammerslusene og Grevelingendemningen.
Regjeringens avgjørelse om å la Oosterscheldekeringen være delvis åpen førte til at flere demninger måtte bygges lengre øst om man skulle være relativt sikre på at områdene ikke skulle oversvømmes igjen. Takket være disse demningene kunne også et løfte Nederland hadde gitt Belgia i 1968 bli holdt, en «vannvei» uavhengig av tidevannets vekslinger skulle bygges mellom Rotterdam og Antwerpen. Denne skulle være uavhengig av tidevannets vekslinger. Belgia hadde holdt sin del av avtalen da de bygget Schelde-Rijnkanalen og nå hadde Nederland gjort sitt. Krammerslusene gjør det mulig for skipsfarten å nå Rotterdam eller Moerdijk fra Antwerpen og Vlissingen uten at skipene må gå via Nordsjøen.
Sammen med Oesterdemningen, Markiezaatkade, Bathse Spuikanaal og Bathse spuisluis faller denne demningen under det som kalles kompartimenteringsarbeidene. Disse ble anlagt for å forhindre at sand- og leirebanker (ned.: schorren og slikken) skulle komme til å lide når tidevannet ikke lengre hadde fritt spill i Oosterscheldes delta. Dette er også grunnen til at demningen ble plassert der den ligger, slik kom Sint-Philipslands banker til å ligge i et område der tidevannets innflytelse var størst. Philipsdemningen skiller saltvann og ferskvann. Hadde demningen blitt plassert slik at den «beskyttet» bankene mot Grevelingenmeer, ville de ha opphørt å eksistere takket være det relativt stillestående ferskvannet på den siden. Da Oosterscheldekeringen var ferdigstilt ble forskjellen mellom flo og fjære mindre enn tidligere, noe som ikke kom disse bankene til gode. Oesterdemningen og Philipsdemningen delte opp Oosterschelde slik at tidevannets bevegelser kom mer overens med situasjonen før Nordsjøen ble stengt ute fra elvedeltaet. Man anser også at demningene reddet østersdyrkingen i Yerseke, da østersdyrkerne er avhengige av tidevannet for deres avlinger. Det siste, men ikke minst viktige var at demningene beskytter områdene innenfor mot høyvann og springflo.