Zhu Jiang
From Wikipedia, the free encyclopedia
Zhu Jiang (også kalt Perleelva eller Perlefloden) (kinesisk: 珠江, pinyin: Zhū Jiāng, jyutping: Zyu1 Gong1; eller Yue Jiang), er Kinas tredje lengste elv (2 400 km når man regner med den lengste kildeelven, Xi Jiang), etter Yangtze og Huang He, og den nest største etter vannføring (etter Chang Jiang). Hovedløpet er 177 kilometer.[1] Den munner ut i Sørkinahavet mellom Hongkong og Macao. Det lavere løpet utgjør et stort estuar og elvedelta.[1]
Zhu Jiang Perleelva Perlefloden | |||
---|---|---|---|
珠江 | |||
Land | Kina | ||
Lengde hovedløp | 177 km[1] | ||
Lengde totalt | 2 400 km | ||
Nedbørfelt | 453 700 km²[2] | ||
Middelvannføring | 9 500 m³/s | ||
Start | Ved samløpet av Xi Jiang og Bei Jiang | ||
– Høyde | Nær 0 moh. | ||
– Koord. | 23°14′27″N 113°10′26″Ø | ||
Munning | Sør-Kina-havet | ||
– Høyde | 0 moh. | ||
– Koord. | 22°05′22″N 113°46′13″Ø | ||
Sideelver | |||
– Venstre | Dong Jiang | ||
Perleflodens elvesystem i Sør-Kina. | |||
Perlefloden 23°14′27″N 113°10′26″Ø | |||
Navnet Perleelva henger sammen med en øy i elva ved navn «Sjøperleøya» (Haizhu-øya). Nå er denne øya en del av elvebredden sør for sentrum av storbyen Guangzhou, ettersom elveløpet har endret seg. Den øverste delen av elva kalles ofte Nanpan med nordlig sideelv Beipan og deretter Hongshui He. Dette sidevassdraget har størst fallhøyde og dermed de største vannkraftverkene. Øverst ved vestlig begrensning av Nanpan ligger millionbyen Kunming nær der elva starter i østlige Yunnan.
Zhu Jiang forener nederst alle kildeelvene konsentrert i tre store elver som renner sammen nær utløpet: Xi Jiang, Bei Jiang og Dong Jiang. Elvens nedbørområde omfatter det aller meste av provinsene Guangdong, Guangxi, Yunnan og Guizhou, og deler av Hunan og Jiangxi, i alt et område på 453 700 km².
Zhu Jiangs nedre løp og delta er et av Kinas mest dynamiske økonomiske områder. Her er Folkerepublikken Kinas to første særlige økonomiske soner, byene Shenzhen og Zhuhai, frisoner som siden ble utvidet til andre millionbyer som Guangzhou, Foshan og Dongguan, og de to tidligere britiske og portugisiske koloniene Hongkong og Macao. Seg i mellom danner disse og andre store byer et nesten sammenhengende bymessig befolkningsbelte med svært fruktbart jordbruk og omfattende industri.