familie av bløtdyr From Wikipedia, the free encyclopedia
Perlebåtfamilien eller perlebåter (Nautilidae) er en familie av blekkspruter i ordenen Nautilida. Gruppen består av de eneste nålevende blekksprutene med fullstendig utvendig skall. Det finnes tre slekter, hvorav en er utdødd og kun er kjent gjennom fossile arter. Perlebåter karakteriseres gjerne som «levende fossiler», fordi de har sett slik ut i 500 millioner år, og de er svært primitive.
| Perlebåtfamilien | |||
|---|---|---|---|
 Nautilus pompilius
| |||
| Nomenklatur | |||
| Nautilidae Blainville, 1825 | |||
| Synonymi | |||
| Nautilida | |||
| Populærnavn | |||
| perlebåtfamilien, perlebåter, nautilider | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Bløtdyr | ||
| Klasse | Blekkspruter | ||
| Underklasse | Nautiloidea | ||
| Orden | Nautilida | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 5/6 | ||
| Habitat: | marin, tropisk klima og bentisk sone | ||
| Utbredelse: | Indiahavet og vest i Stillehavet | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Perlebåter har et fullstendig skall som omslutter bløtdelene og er skrudd som en spiral med flere kamre. Skallet måler omkring 15–23 cm. Nye kamre dannes etter hvert som dyret vokser (der hvert nye kammer er nøyaktig 1,08 ganger større enn det forrige), mens selve bløtdyret lever i det ytterste kamret. Innsiden av skallet er dekket av perlemor, som gjerne er svært vakker og glansfull. Bakkroppen på bløtdyret danner en tynn, trådformet forlengelse, som forbinder kamrene og gir bløtdyret feste til skallet. Denne forlengelsen skiller også ut nitrogengass, som fyller kamrene og fungerer som en slags svømmeblære for perlebåten, fordi gassen gir dyret en viss oppdrift.
Perlebåter har fire (to par) gjeller og kan ha opp mot 90 korte tentakler, som de bruker til å snappe til seg det som måtte være av små krepsdyr og krabber og rester av dødt materiale (detritus). I midten av tentaklene sitter et kraftig nebb, som den bruker til å knuse skallet på byttedyr med. Tentaklene mangler imidlertid sugeskåler og arten har ikke blekkpose. De blir først kjønnsmodne i 15 års alderen, og på grunn av den langsomme reproduksjonen står artene i fare for å bli utryddet. Skallene er nemlig verdifulle som råmateriale til smykker og dekor, og fiske etter perlebåter er uregulert mange steder.
Perlebåter lever i den bentiske sonen, tradisjonelt på cirka 100–600 m (typisk 300–350 m) dyp i tropiske strøk av Indiahavet og vest i Stillehavet, ofte i dype kløfter i korallrevområder. Maksimum dyp hevdes å være cirka 700–800 m. De lever solitært, men er ikke territoriale. Seks arter anerkjennes, men én av disse er svært tvilsom (nomen dubium).[1]
Inndelingen under følger World Register of Marine Species (WoRMS) og er i henhold til Bouchet (2016)[2], Marshall (2015)[3] og Rosenberg (2016).[4] Norske navn og beskrivelser i parentes er nødvendigvis ikke offisielle.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
