tolvte bok i Det nye testamentet, omfatter bare 4 kapitler From Wikipedia, the free encyclopedia
Paulus’ brev til kolosserne, også kalt Kolosserbrevet, er et av brevene som bærer apostelen Paulus’ navn, og er i den kanoniske rekkefølge den tolvte boken i Det nye testamente. I norske bibelhenvisninger forkortes brevet etter bibelselskapets standard «Kol». Det er omdiskutert i moderne bibelforskning om det virkelig er Paulus som har skrevet dette brevet.
.jpg)
Det er usikkert hvor og når brevet er skrevet, enten i Efesus, Caesarea eller Roma en gang mellom år 53 og år 62, det tradisjonelle oppfatningen er at det er skrevet i Roma mellom år 60 og 62.[1] Brevet er rettet til menigheten i Kolossai i den sørvestlige delen av Lilleasia.
I det første kapittelets første vers nevnes Paulus og Timoteus som forfattere av brevet, med hilsninger til menigheten i Kolossus. Man regner med at Timoteus må ha fungert som Paulus sin sekretær, ettersom det personlige pronomenet «jeg» brukes gjennom hele brevet (eksempel: kol 1,24). Helt i slutten av brevet står det «Hilsen med min, Paulus' hånd».
Noen forskere har antydet at mye av brevets innhold skiller det fra de andre av Paulus sine brev, og stiller dermed spørsmål rundt forfatterskapet. Det ene er at språkføringa er forskjellig fra de brevene som ubestridelig tilskrives Paulus. 48 ord forekommer som man ikke finner i noen av hans andre, og 33 av disse finnes ingen andre steder i Det nye testamentet. Også det teologiske innholdet, som omtaler læresetninger knytta opp mot Kristus, endetidslære og menigheten, synes å ha få paralleller i de andre paulinske breva.[2] I tillegg synes de teologiske påstandene framlagt i brevet å være mer avanserte og utvikla enn i hans andre brev. Tematikken rundt Kristus, eskatologi og menigheten har få paralleller i andre paulinske brev.[3]
Menigheten i Kolossus, som brevet er retta til, blei grunnlagt av Epafras. Paulus skriver i brevet at de ikke har sett hans ansikt (kapittel 2, vers 2) og man kan derfor regne med at Epafras hadde blitt en troende som følge av Paulus' virke i Efesos, og bragt troa videre til sin hjemby Kolossus. Også menighetene i Laodikea og Hierapolis nevnes i sammenheng med Epafras.[4] Paulus skriver til menigheten at troende ikke behøver å føye seg etter menneskers bud og lærdommer omkring kosthold. I den tidlige kristne menighet fantes det krefter som ville fortsette å overholde de strenge jødiske foreskriftene om høytider, kosthold og omskjærelse. Paulus sier at dette er «en skygge av det som skulle komme». Det går fram at menighetens medlemmer hovedsakelig var hedninger, altså få etniske jøder, men også i denne menigheten fantes det mest sannsynlig jøder som hadde tatt til seg den nye troen, men som ville videreføre den jødiske arven. Noen lærere har holdt fram en teori om at menigheten høsta fordømmelse fra synagogemedlemmer i byen, og at disse ikke ville godta at disse såkalte hedningekristne holdt seg til den gammeltestamentelige jødiske lov.[5] Likevel omtales ikke de troendes forhold til jødisk lov slik det gjerne gjør i andre av Paulus sine brev.
I brevet advares menigheten mot overdreven asketisk praksis og lovprisning av engler.[6]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
