britisk fysiker og matematiker From Wikipedia, the free encyclopedia
Paul Adrien Maurice Dirac (1902–1984) var en britisk fysiker. Etter studier ved Saint John's College i Cambridge ble Dirac lucasiansk professor i matematikk ved University of Cambridge i 1932. Allerede mens han ennå var student, så han for seg en særdeles elegant formalisme, som ga en ny forklaring av hva kvantetilstander egentlig er, ved å identifisere dem med vektorer i et Hilbert-rom. Denne formalismen gjorde det mulig å forene de to formuleringene av kvantemekanikken som forelå på dette tidspunktet, nemlig Schrödinger og de Broglies bølgemekanikk og Heisenbergs matriseformulering.
Paul Dirac | |||
---|---|---|---|
Født | Paul Adrien Maurice Dirac 8. aug. 1902[1][2][3][4] Bristol[4][5][6] | ||
Død | 20. okt. 1984[1][2][3][4] (82 år) Tallahassee[7][4][5] | ||
Beskjeftigelse | Matematiker, teoretisk fysiker, professor, fysiker, naturviter, akademiker, lærer, lærer, ingeniør | ||
Embete |
| ||
Akademisk grad | Ph.d. | ||
Utdannet ved | University of Bristol (1918–1923)[8][9] University of Cambridge (1923–1926)[8][9] Cotham School | ||
Doktorgrads- veileder | Ralph H. Fowler | ||
Ektefelle | Margit Dirac (1937–)[4][10] | ||
Far | Charles Dirac[10] | ||
Nasjonalitet | Storbritannia (1919–)[11] Sveits (–1919) | ||
Gravlagt | Roselawn Cemetery[12] | ||
Medlem av | 17 oppføringer
Royal Society (1930–)[4]
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina (1958–)[13] Det pavelige vitenskapsakademi (1961–)[9][14] Sovjetunionens vitenskapsakademi (1931–)[9] Accademia Nazionale dei Lincei (1960–)[9] American Academy of Arts and Sciences (1950–)[9] American Physical Society (1948–)[9][15] National Academy of Sciences (1949–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)[9] Accademia delle Scienze di Torino (1951–)[9][5] Indian Academy of Sciences (1939–)[9] Chinese Physical Society (1943–)[9] Royal Irish Academy (1944–)[9] Royal Society of Edinburgh (1946–)[9] Institut de France (1946–)[9] Vitenskapsakademiet i Lisboa (1953–)[9] Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab (1962–)[9] Det franske vitenskapsakademiet (1963–)[9] | ||
Utmerkelser | 11 oppføringer
Nobelprisen i fysikk (1933) (sammen med: Erwin Schrödinger)[4][16][17]
Fellow of the Royal Society (1930)[4][18] Copleymedaljen (1952)[19] Royal Medal (1939)[18] Max Planck-medaljen (1952)[10] Helmholtz-medaljen (1964)[10] J. Robert Oppenheimer Memorial Prize (1969)[10] Bakerian Lecture (1941) Order of Merit (1973)[18] Royal Society Bakerian Medal Æresdoktor ved Sorbonne (1946)[20] | ||
Arbeidssted | University of Miami (1969–1972)[4][21] Florida State University (1969–1984)[4][21] University of Cambridge (1932–1969)[4][9] St John's College (1927–1932)[9] | ||
Fagfelt | Teoretisk fysikk,[22][23] matematikk,[23] kvantemekanikk,[23] kvanteelektrodynamikk[23] | ||
Doktorgrads- studenter | 8 oppføringer
Homi Jehangir Bhabha (1935)[24]
Fred Hoyle[24] Dennis W. Sciama (1953)[24] John Polkinghorne (1955)[24] Richard John Eden (1951)[24] A. Lees (1937)[24] Christie Jayaratnam Eliezer (1945)[24] Harish-Chandra (1947)[24] | ||
Kjent for | 16 oppføringer
Dirac-ligning[4]
Diracs deltafunksjon Fermi–Dirac-statistikk Dirac-fermion Dirac comb Diracs konstant Dirac-operator Dirac adjoint Abraham-Lorentz-Dirac force Dirac sea Dirac measure Dirac spinor Dirac large numbers hypothesis Complete Fermi–Dirac integral Kapitsa–Dirac effect Dirac bracket | ||
Nobelprisen i fysikk 1933 |
Dirac er en av grunnleggerne av den relativistiske kvantemekanikken: Bølgeligningen oppkalt efter Dirac er den første formulering av kvanteteorien som er i overensstemmelse med relativitetsprinsippet. Med utgangspunkt i sin relativistiske bølgeligning forutsa Dirac eksistensen av positronet, en hypotese som senere ble bekreftet ved antimateriens oppdagelse.
Dirac bidrog også til utarbeidelsen av teorien for de statistiske egenskapene til kvantepartikler med halvtallig spinn, som kalles Fermi-Dirac-statistikk. Se under Fermion.
Dirac mottok sammen med Erwin Schrödinger nobelprisen i fysikk i 1933. Hans bok The Principles of Quantum mechanics (1930) er en av kvanteteoriens mest grunnleggende bøker.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.