Paul Dirac

Paul Adrien Maurice Dirac (1902–1984) var en britisk fysiker. Etter studier ved Saint John's College i Cambridge ble Dirac lucasiansk professor i matematikk ved University of Cambridge i 1932. Allerede mens han ennå var student, så han for seg en særdeles elegant formalisme, som ga en ny forklaring av hva kvantetilstander egentlig er, ved å identifisere dem med vektorer i et Hilbert-rom. Denne formalismen gjorde det mulig å forene de to formuleringene av kvantemekanikken som forelå på dette tidspunktet, nemlig Schrödinger og de Broglies bølgemekanikk og Heisenbergs matriseformulering.

Paul Dirac
Født		Paul Adrien Maurice Dirac 8. aug. 1902[1][2][3][4] Bristol[4][5][6]
Død		20. okt. 1984[1][2][3][4] (82 år) Tallahassee[7][4][5]
Beskjeftigelse		Matematiker, teoretisk fysiker, professor, fysiker, naturviter, akademiker, lærer, lærer, ingeniør
Embete		Lucasiansk professor i matematikk (1932–1969)
Akademisk grad		Ph.d.
Utdannet ved		University of Bristol (1918–1923)[8][9] University of Cambridge (1923–1926)[8][9] Cotham School
Doktorgrads- veileder		Ralph H. Fowler
Ektefelle		Margit Dirac (1937–)[4][10]
Far		Charles Dirac[10]
Nasjonalitet		Storbritannia (1919–)[11] Sveits (–1919)
Gravlagt		Roselawn Cemetery[12]
Medlem av		17 oppføringer Royal Society (1930–)[4] Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina (1958–)[13] Det pavelige vitenskapsakademi (1961–)[9][14] Sovjetunionens vitenskapsakademi (1931–)[9] Accademia Nazionale dei Lincei (1960–)[9] American Academy of Arts and Sciences (1950–)[9] American Physical Society (1948–)[9][15] National Academy of Sciences (1949–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)[9] Accademia delle Scienze di Torino (1951–)[9][5] Indian Academy of Sciences (1939–)[9] Chinese Physical Society (1943–)[9] Royal Irish Academy (1944–)[9] Royal Society of Edinburgh (1946–)[9] Institut de France (1946–)[9] Vitenskapsakademiet i Lisboa (1953–)[9] Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab (1962–)[9] Det franske vitenskapsakademiet (1963–)[9]
Utmerkelser		11 oppføringer Nobelprisen i fysikk (1933) (sammen med: Erwin Schrödinger)[4][16][17] Fellow of the Royal Society (1930)[4][18] Copleymedaljen (1952)[19] Royal Medal (1939)[18] Max Planck-medaljen (1952)[10] Helmholtz-medaljen (1964)[10] J. Robert Oppenheimer Memorial Prize (1969)[10] Bakerian Lecture (1941) Order of Merit (1973)[18] Royal Society Bakerian Medal Æresdoktor ved Sorbonne (1946)[20]
Arbeidssted		University of Miami (1969–1972)[4][21] Florida State University (1969–1984)[4][21] University of Cambridge (1932–1969)[4][9] St John's College (1927–1932)[9]
Fagfelt		Teoretisk fysikk,[22][23] matematikk,[23] kvantemekanikk,[23] kvanteelektrodynamikk[23]
Doktorgrads- avhandling		Quantum Mechanics
Doktorgrads- studenter		9 oppføringer Homi Jehangir Bhabha (1935)[24] Fred Hoyle[24] Dennis W. Sciama (1953)[24] John Polkinghorne (1955)[24] Richard John Eden (1951)[24] A. Lees (1937)[24] Christie Jayaratnam Eliezer (1945)[24] Harish-Chandra (1947)[24] Roger J. N. Phillips (–1955)[25]
Kjent for		16 oppføringer Dirac-ligning[4] Diracs deltafunksjon Fermi–Dirac-statistikk Dirac-fermion Dirac comb Diracs konstant Dirac-operator Dirac adjoint Abraham-Lorentz-Dirac force Dirac sea Dirac measure Dirac spinor Dirac large numbers hypothesis Complete Fermi–Dirac integral Kapitsa–Dirac effect Dirac bracket
Paul Dirac på Commons

Nobelprisen i fysikk 1933

Dirac er en av grunnleggerne av den relativistiske kvantemekanikken: Bølgeligningen oppkalt efter Dirac er den første formulering av kvanteteorien som er i overensstemmelse med relativitetsprinsippet. Med utgangspunkt i sin relativistiske bølgeligning forutsa Dirac eksistensen av positronet, en hypotese som senere ble bekreftet ved antimateriens oppdagelse.

Dirac bidrog også til utarbeidelsen av teorien for de statistiske egenskapene til kvantepartikler med halvtallig spinn, som kalles Fermi-Dirac-statistikk. Se under Fermion.

Dirac mottok sammen med Erwin Schrödinger nobelprisen i fysikk i 1933. Hans bok The Principles of Quantum mechanics (1930) er en av kvanteteoriens mest grunnleggende bøker.

Priser (utvalg)

• 1952 – Copleymedaljen