Pariseroperaen er en operainstitusjon i Paris. Det offisielle franske navnet er Opéra national de Paris, men navnet har skiftet gjennom tidene: Louis XIV grunnla i 1669 Académie d'Opéra som kort etter ble Académie royale de Musique («det kongelige musikkakademi»), som var en del av Académie Royale («det kongelige akademi»).
Historie
Operaen ble til i og med kong Ludvig XIVs utstedelse den 28. juni 1669 av Privilège accordé au Sieur Perrin pour l'établissement d'une Académie d'Opéra en musique, & Vers François. Etter det man vet, basert blant annet på privilegiemottakeren Perrins egne skrifter, fikk denne med dette privilegiet en eksklusiv rett gyldig for tolv år til å grunnlegge hvor som helst i Frankrike opera-akademier viet til fremførelsen av operaer på det franske språk.[trenger referanse] Han kunne velge de forretnigspartnerne han ville, og bestemme billettprisene selv. Ingen skulle ha rett til fri adgang, heller ikke medlemmer av det kongelige hoff. Ingen annen skulle ha rett til å etablere noen lignende institusjon.
På slutten av 1600-tallet var l'Opéra og etter 1680 dessuten det nyopprettede Comédie-Française (for drama) det franske kongehoffs offisielle teater.
Men mens Comédie-Française ble subsidiert av kongen, måtte operaeierne delvis måtte leie ut sine kongelige privilegier for å dekke kostnader. På slutten av 1700-tallet ble Opéra-Comique opprettet som en borgerlig motkultur mot hoffoperaen.
På 1800-tallet vendte adelen seg fra operaen, og som en motvekt mot den stadig mer populære Opéra-Comique, ble Grand opéra utviklet som et like borgerlig støttepunkt for operaen.[trenger referanse] Den selvstendige kunstformen ballett utviklet seg fra de danseinnslagene som var så viktige i den franske operaen. L'Opéra består fram til i dag som en «nasjonal» institusjon.
Spillesteder
Dagens situasjon
I dag bruker Opéra National de Paris to operabygninger:
- Palais Garnier, som åpnet i 1875, er etter 1989 blitt brukt til Ballet de l'Opéra de Paris' ballettoppføringer og klassiske operaer. Den hører til de arkitektoniske severdighetene i Paris.
- Det nye Opéra Bastille på Place de la Bastille ble innviet 13. juli 1989, kvelden før 200-årsdagen for stormingen av Bastillen. Denne bygningen brukes til oppføring av operaer.
Fra 1671
En rekke forskjellig spillesteder har vært brukt siden institusjonen ble grunnlagt i 1669.
Varighet | Bygning | Gate |
---|---|---|
19. mars 1671 – 30. mars 1672 | Jeu de Paume de la Bouteille | Rue des Fossées-de-Nesles (dagens rue Jacques-Callot) |
15. november 1672 – 1673 | Jeu de Paume du Bel-Air | Rue des Fossées-de-Nesles (dagens rue de Médicis) |
16. juni 1673 – 6. april 1763 | Salle du Palais-Royal | Rue Saint-Honoré (mellom rue de Valois og rue des Bons-Enfants). Ødelagt av brann 6. april 1673. |
24. januar 1764 – 23. januar 1770 | Salle des Tuileries | I Palais des Tuileries mellom Pavillon de l'Horloge og Pavillon de Marsan. Ødelagt av brann i mai 1871. |
26. januar 1770 – juni 1781 | Salle du Palais-Royal | Rue Saint-Honoré (på samme sted som det nedbrente teateret sto fram til april 1673, ødelagt av brann i juni 1781) |
14. august 1781 – oktober 1781 | Salle des Menus-Plaisirs (det opprinnelige Salle de la Foire Saint-Laurent) | Rue Bergère, revet i 1910 |
27. oktober 1781 – august 1794 | Salle de la Porte Saint-Martin | Boulevard Saint-Martin (samme sted som det senere Théâtre de la Porte Saint-Martin), ødelagt av brann i mai 1871 |
7. august 1794 – februar 1820 | Salle Montansier | Rue de la Loi (dagens square Louvois), revet i 1820-1821 |
19. april 1820 – 11. mai 1821 | Salle Favart (Théâtre Italien) | Rue Favart / place Boïeldieu (på samme sted som dagens 3. Salle Favart står, stedet til Opéra-Comique); ødelagt av brann 13./14. januar 1838. |
15. mai 1821 – 15. juni 1821 | Salle Louvois | rue de Louvois |
16. august 1821 – 27. oktober 1873 | Salle Le Peletier | Rue Le Peletier, ødelagt av brann 27./28. oktober 1873 |
19. januar 1874 – 30. desember 1874 | Salle Ventadour (Opéra Italien) | der Banque de France nå står |
siden 5. januar 1875 | Opéra Garnier | Place l'Opéra |
siden 13. juli 1989 | Opéra Bastille | Place de la Bastille |
Viktige uroppføringer
- 1774 Iphigenie in Aulis av Christoph Willibald Gluck
- 1779 Iphigenie auf Tauris av Christoph Willibald Gluck
- 1828 La Muette de Portici av Daniel-François-Esprit Auber
- 1831 Robert le diable av Giacomo Meyerbeer
- 1835 La juive av Jacques Fromental Halévy
- 1836 Les Huguenots (Hugenottene) av Giacomo Meyerbeer
- 1838 Benvenuto Cellini av Hector Berlioz
- 1840 La Favorite av Gaetano Donizetti
- 1841 Giselle, ballett av Adolphe Adam koreografert av Jean Coralli og Jules Perrot
- 1847 Jérusalem første Grand opéra av Giuseppe Verdi
- 1849 Le prophète av Giacomo Meyerbeer
- 1855 Les vêpres siciliennes av Giuseppe Verdi (i forbindelse med Verdensutstillingen i Paris 1855)
- 1860 Le Papillon, Ballett av Jacques Offenbach
- 1861 Tannhäuser (parisisk versjon) av Richard Wagner
- 1865 L'Africaine av Giacomo Meyerbeer
- 1867 Don Carlos av Giuseppe Verdi
- 1884 Manon av Jules Massenet
- 1885 Le Cid av Jules Massenet
- 1902 Pelléas et Mélisande av Claude Debussy
- 1910 L'Oiseau de feu, (Ildfuglen) Sergej Djagilev, Igor Stravinskij
- 1911 Die spanische Stunde av Maurice Ravel
- 1927 Le pauvre Matelot av Darius Milhaud
- 1947 Les Mamelles de Tiresias av Francis Poulenc
- 1979 Lulu av Alban Berg (Friedrich Cerhas fullstendige versjon)
- 1983 Saint François d'Assise av Olivier Messiaen
Betydelige sjefsdirigenter
- Georg Solti (1973–1974)
- Myung-Whun Chung (1989–1994)
- James Conlon (1995–2004)
- Fra 2004 til 2009 var det ikke sjefdirigent ved operaen
- Philippe Jordan (fra sesongen 2009/10)
Litteratur
- Charlton, David, editor (2003). The Cambridge Companion to Grand Opera. Cambridge, UK: Cambridge University Press. ISBN 9780521641180.
- Pitou, Spire (1983). The Paris Opéra: an encyclopedia of operas, ballets, composers, and performers (3 bind). Westport, Connecticut: Greenwod Press. ISBN 9780686460367.
- Sadie, Stanley, editor; John Tyrell; executive editor (2001). The new Grove dictionary of music and musicians, 2nd edition. London: Macmillan. ISBN 9781561592395.
- Wild, Nicole (1989). Dictionnaire des théâtres parisiens au XIXe siècle: les théâtres et la musique. Paris: Aux Amateurs de livres. ISBN 9782905053800.
Eksterne lenker
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Opéra de Paris – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.