Parapsykologi
From Wikipedia, the free encyclopedia
Parapsykologi er betegnelsen for det systematiske studium av visse såkalte overnaturlige fenomener (tidligere kalt psykisk forskning).[1] Med det formål å studere slike fenomener vitenskapelig ble i 1882 det engelske Society for Psychical Research stiftet. Blant saksforhold som tradisjonelt studeres i parapsykologien er telepati eller tankeoverføring, clairvoyance eller klarsyn, hypnose og prekognisjon eller oppfatning av fremtidige hendelser. J. B. Rhine, en i lang tid ledende forsker innen parapsykologi, sammenfattet disse tre fenomener under betegnelsen ESP (Extra-Sensory Perception, utenomsanselig persepsjon). Det har også vært utført mange eksperimentelle studier av såkalt psykokinese, dvs. psykisk innflytelse på fysiske fenomener utenfor kroppen (f.eks. i hvilken grad man ved konsentrert tankevirksomhet kan påvirke resultatet av terningkast).
Det hersker uenighet om tolkningen av studier innen de fleste parapsykologiske emner.[2]. Mens hypnose, som opprinnelig var et rent parapsykologisk felt, har fått økt aksept innen psykologi og medisin fra midten av 1900-tallet, anses mange andre fenomener studert av parapsykologien som ubeviste. Det finnes i dag få eller ingen studier som vitenskapen aksepterer som bevis på at fenomener som f.eks. telekinese eller prekognisjon eksisterer. I de fleste tilfeller hvor tilsynelatende funn er rapportert har suksesskriteriene vært uklare, eller det har ikke vært mulig å gjenta resultatet under kontrollerte betingelser, noe som ofte forklares med at de paranormale evnene forsvinner når skeptiske personer er i nærheten. Slike forklaringer gjør at mange fenomener studert av parapsykologien er prinsipielt umulig å motbevise, og da det heller ikke finnes bevis vil den vitenskapelige konsensusen i dag ikke regne fenomenene som vitenskapelig bevist. Tilsynelatende uforklarlige hendelser legges ofte merke til fordi de er påfallende, og mange vil i ettertid (bevisst eller ubevisst) søke å fremstille en hendelse som mer påfallende enn den virkelig var.
I temmelig begrenset grad har visse parapsykologiske emner blitt tatt opp i mainstream-psykologien. Dette gjelder ikke bare det nevnte feltet hypnose, men også transpersonlig psykologi, som handler om spirituelle sider ved menneskelig bevissthet, og anomalistisk psykologi, som studerer paranormale overbevisninger og subjektive anomale erfaringer med tradisjonelle psykologiske metoder. Mye av parapsykologien, med unntak av hypnose, blir i dag av de fleste oppfattet som pseudovitenskap, men i historisk forstand kan parapsykologien også regnes som en protovitenskap. I dette ligger det f.eks. at det opprinnelig var et legitimt vitenskapelig forehavende å utforske muligheten for telepati fra 1800-tallet utfra datidens vitenskapelige kunnskap, men at man i dag etter mer enn hundre års forskning på temaet er ganske sikre på at fenomenet ikke eksisterer og at ytterligere forskning trolig ikke vil bringe nye resultater.