Paleo-europeiske språk

Paleo-europeiske språk, eller gammel-europeiske språk, er for det meste ukjente språk som ble talt i Europa før utbredelsen av de indoeuropeiske og uralske språkene. Disse kom gjennom invasjoner av landbruksfolk i bronsealderen fra den eurasiske steppe. Etterkommerne av disse folkene snakker språkene som dominerer Europa i dag.^{[1] [2]}

Kjente paleo-europeiske språk, inkludert substrat språk.

Forholdet til indoeuropeiske språk

I dag snakker den store majoriteten av Europas folk indoeuropeiske språk, men frem til bronsealderen dominerte paleo-europeiske språk i Europa.^[3]

Begrepet gammel-europeiske språk brukes også ofte snevrere for å referere bare til de ukjente språkene til de første neolittiske europeiske steinalderbøndene i Sørøst-, Sør-, Sentral- og Vest-Europa, som utvandret fra Anatolia rundt 8000–6000 år før vår tidsregning. Unntatt her er ukjente språk fra forskjellige europeiske jegere og samlere, som til slutt ble tatt opp i jordbruksbefolkningen i tidlig steinalder.^[2]

Et lignende begrep, før-indoeuropeisk, brukes for å referere til de forskjellige språkene som for det meste ble fordrevet av urindoeuropeisk da de utvandret fra Urheimat (det såkalte førindoeuropeiske urhjemmet). Dette begrepet inkluderer således visse paleo-europeiske språk sammen med mange andre som ble snakket i Vest-Asia, Sentral-Asia og Sør-Asia før indoeuropeerne og deres etterkommere kom.

Spor av tapte paleo-europeiske språk

De forhistoriske paleolittiske og mesolittiske moderne menneskelige jeger-samlere paleo-europeiske språkene og anatoliske og europeiske bondespråk fra Anatolia er ikke dokumentert. Vinčasymboler kan være et sett med tegn som ble brukt i Vinčakulturen, som kanskje har vært et skriftsystem).^{[trenger referanse]} De eneste kildene er stedsnavn og særskilt elvenavn som finnes over hele Sentral- og Vest-Europa, og muligens lånord på noen indoeuropeiske språk.^{[trenger referanse]}

Stedsnavn i Rogaland som Madla, Soma, Oma og liknende kan være fra et paleo-europeisk språk.^{[trenger referanse]}

Referanser

1. «Story of most murderous people of all time revealed in ancient DNA | New Scientist».
2. Haarmann, Harald (2014). «Ethnicity and Language in the Ancient Mediterranean». I McInerney, Jeremy. A Companion to Ethnicity in the Ancient Mediterranean (på engelsk). Chichester, UK: John Wiley & Sons, Inc. s. 17-33. ISBN 9781444337341. doi:10.1002/9781118834312.ch2.CS1-vedlikehold: Dato og år (link)
3. Haarmann, Harald (2011). Das Rätsel der Donauzivilisation. Die Entdeckung der ältestenHochkultur Europas (på tysk). Munchen: C.H. Beck. s. 62-63.

Litteratur

• Haarmann, Harald (2014): «Ethnicity and Language in the Ancient Mediterranean», i: McInerney, Jeremy (red.): A Companion to Ethnicity in the Ancient Mediterranean. Chichester, UK: John Wiley & Sons, Inc. doi:10.1002/9781118834312.ch2. ISBN 9781444337341; s. 17–33.
• Aikio, Ante (2004): «An essay on substrate studies and the origin of Saami», i: Hyvärinen, Irma; Kallio, Petri; Korhonen, Jarmo (red.): Etymologie, Entlehnungen und Entwicklungen [Etymology, loanwords and developments]. Mémoires de la Société Néophilologique de Helsinki (tysk). Bind 63. Helsinki: Société Néophilologique. ISBN 978-951-9040-19-6; s. 5–34.
• Häkkinen, Jaakko (2012): «Early contacts between Uralic and Yukaghir» (PDF). Suomalais-Ugrilaisen Seuran Toimituksia − Mémoires de la Société Finno-Ougrienne. Helsinki: Finno-Ugric Society (264), s. 91–101.
• Ringe, Don (6. january 2009): «The Linguistic Diversity of Aboriginal Europe», Language Log. Mark Liberman.

Autoritetsdata