Pakkesystem
From Wikipedia, the free encyclopedia
Et pakkesystem eller en pakkebehandler er en samling dataprogrammer som automatiserer installering, oppgradering, konfigurering og fjerning av programvarepakker på en datamaskins operativsystem. Eliminasjon av manuelle installeringer og oppdateringer, er spesielt nyttig for store virksomheter, der operativsystemet kan inneholde opptil titusenvis av programvarepakker.
En programvarepakke har et pakkeformat. Den består av programvare og data som er lagret i en eller flere arkivfiler (vanligvis én enkelt datafil). Arkiverte datafiler kan være ordnet i katalogstrukturer, og kan være komprimerte for å oppta mindre lagringsplass. Arkivfiler kan også inneholde innebygd kryptering.
Pakkene inneholder ofte metadata, slik som navnet på programvaren, en beskrivelse av programvarens oppgave og hensikt, versjonsnummer, utgiver, sjekksum og en liste over avhengigheter til andre programmer som er nødvendige for at programmet skal kjøre skikkelig. Under installering blir slike metadata vanligvis lagret i en lokal pakkedatabase. Denne pakkedatabasen forteller pakkebehandleren om hvorvidt forutsetningene er tilstede eller ikke for en gitt programvare.
Programvarepakker er vanligvis lagret i et programvarelager eller en mobilapplikasjonsbutikk som er tilgjengelig over internett. I slike tilfeller samarbeider og kommuniserer pakkebehandleren med en binærlagerbehandler over et datanett.
Den første pakkebehandleren var dpkg, som ble lansert for Linuxdistribusjonen Debian i januar 1994. I august 1994 kom pakkesystemet FreeBSD Ports for FreeBSD. I 1997 lanserte programvareselskapet Red Hat pakkebehandleren RPM Package Manager (RPM). RPM har fått stor utbredelse, og ble adoptert av Linux Standard Base (kompatibilitet med POSIX og Single UNIX Specification). Det finnes også flere pakkebehandlere, og de er omtalt i artikkelen.