Tonespråk
From Wikipedia, the free encyclopedia
Tonespråk er språk der informasjon om tone er en del av den leksikalske representasjonen ved i det minste noen leksemer eller realisering av i det minste noen grammatiske trekk. Det blant annet skandinaviske fenomenet tonelag minner om tone, men skiller seg fra tone ved bare å være realisert i trykksterke stavelser, der tone blir realisert både i trykksterk og trykksvak posisjon.
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/01/Map_of_Yoruba_peoples.gif/320px-Map_of_Yoruba_peoples.gif)
Et eksempel på tonespråk er det vestafrikanske språket joruba, som har ord som de nedenfor, der tonen stavelsene blir uttalt med, er det eneste som skiller ordene fra hverandre. Alle tre ordene kan skrives [ag͡bɔ̃] i en IPA-transkripsjon uten toner.
Ortografi | Betydning | Tone på 1. stavelse a | Tone på 2. stavelse gbọn |
---|---|---|---|
agbọ̀n | «kurv» | M (midtre) | L (lav) |
àgbọn | «kokosnøtt» | L (lav) | M (midtre) |
agbọ́n | «veps» | M (midtre) | H (høy) |
Tonene er markert ortografisk i joruba med aksenttegn. <´> viser høy tone; inten tegn viser midtre tone og <`> viser lav tone. Språknavnet illustrerer alle tre toner: jorùbá. En kan lese mer om toner i joruba i artikkelen jorubas tonologi.