![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f4/Ole_Evenrud_L%25C3%25A6greidfest_2022-1.jpg/640px-Ole_Evenrud_L%25C3%25A6greidfest_2022-1.jpg&w=640&q=50)
Ole Evenrud
norsk musiker, musikkprodusent og låtskriver / From Wikipedia, the free encyclopedia
Ole Jacob Evenrud (født 17. november[1] 1962 i Halden) er en norsk musikkprodusent, låtskriver og artist.
- For oppfineren av påhengsmotoren. Se: Ole Evinrude
Ole Evenrud Ole Jacob Evenrud | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 17. nov. 1962![]() Halden | ||
Beskjeftigelse | Sanger ![]() | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Østfoldprisen (2008) | ||
Musikalsk karriere | |||
Pseudonym | Ole Evenrude | ||
Sjanger | Pop/Rock | ||
Instrument | Vokal | ||
Aktive år | 1981 - idag | ||
Plateselskap | Notabene Records, RCA, Mercury Records, Arista Records, Hitsville | ||
IMDb | IMDb | ||
Tidligere band | |||
Ole i'Dole, Evenrude |
Hans første utgivelse kom i 1981, på samleplaten Big Voice of New Noise, og ble gitt navnet Ole i'Dole. I 1982 kom debutsingelen «Det vakke min skyld», som kun solgte 156 eksemplarer de første seks månedene. Gjennombruddet kom via radiolisten «Ti i Skuddet» i 1983. Påfølgende debutalbum Blond og billig ble en formidabel suksess. Låten «Hvis Jeg Var Gud» ble for øvrig nektet på Norsktoppen på grunn av teksten. I 1985 kom låten «Ayatollah», som var et spark til radiopastor Hans Bratterud, ut. Denne ble forbudt i NRK. Albumet Popaganda (1985) ble en kommersiell flopp, men etablerte Ole som norskspråklig låtskriver med låter som blant annet Ayatollah og Ann Helen. I 1986 dro han til London for å lage et album med sine barndomshelter i Sweet, som ble hetende Idolator. «Det var seff veldig stort og moro, men karrieremessig som artist, den største tabben jeg har gjort» han har uttalt i senere tid. I 1987 inngikk han et samarbeide med Brian Lane (Yes, Asia, Buggles, m.m) som manager. De møttes i London via Geoff Downes (Yes, Asia, The Buggles), og i løpet av kort tid hadde de sikret en kontrakt med Clive Davis' Arista Records i USA. Albumet This Ole Town kom kun ut i Norge, men inneholdt hit'en «This Town Ain't Big Enough For The Both Of Us» og er det mest solgte albumet til Evenrud.
Høsten 1987 flyttet han til New York for å satse alt på et internasjonalt gjennombrudd og spilte inn albumet One Size Fits All, produsert av den internasjonale stjerneprodusenten Neil Kernon (Hall & Oates, Dokken, Queensryche). Musikken var nå engelskspråklig og mer hard rock-orientert. Dessverre skjedde ingenting, bortsett fra i Norge, hvor albumet ble en suksess med låter som Desperado og Broken Heart. Albumet ble utgitt i 1989, men på grunn av manglende interesse internasjonalt valgte han å avslutte karrieren etter å spilt på Wembley Arena som oppvarmer for Status Quo på deres Englands-turné.
Han oppgir Tom Petty, Ian Hunter, Eagles, Magnus Uggla, Jahn Teigen og Gasolin som sine største innspirasjonskilder som artist, men «vokste opp» med David Bowie, Mott The Hoople, Marc Bolan, Sweet og Slade.