Barack Hussein Obama II (født 1961) er en amerikansk jurist og politiker som var USAs 44. president fra 2009 til 2017.
| Barack Obama Barack Hussein Obama II  | |||
|---|---|---|---|
 Obamas offisielle portrettfoto som president | |||
| Født | Barack Hussein Obama II 4. aug. 1961[1][2][3][4]  (63 år)Kapiolani Medical Center for Women and Children[5] Honolulu[6] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, advokat (1991–), politisk skribent (1995–), community organizer (1985–1988), statsmann, jurist, podkastvert, akademiker, memoarforfatter | ||
| Akademisk grad | Bachelorgrad[7][8] Juris Doctor (utdannet ved: Harvard Law School, utmerkelse: magna cum laude)[9] | ||
| Utdannet ved | 11 oppføringer
State Elementary School Menteng 01 (1970–1971)[7][8]
Punahou School (1971–1979)[7][8] Occidental College (1979–1981)[7][8] Columbia University (1981–1983) (akademisk grad: bachelorgrad, studieretning: statsvitenskap, internasjonal politikk) Harvard Law School (1988–1991) (akademisk grad: Juris Doctor)[7][8] Noelani Elementary School (1966–1967)[7] Centaurus High School University of Chicago Law School (1997–2002) (studieretning: lov og rett, akademisk grad: Bachelor of Science)[10] Harvard University (1988–1991) (studieretning: lov og rett, akademisk grad: Juris Doctor)[10] Nelson High School King College Prep High School | ||
| Ektefelle | Michelle Obama (1992–) (bryllupssted: Trinity United Church of Christ)[11][12][13] | ||
| Far | Barack Obama sr.[13][5] | ||
| Mor | Ann Dunham[5] | ||
| Søsken | 8 oppføringer
Auma Obama (familierelasjon: halvsøster på fars side)[7][8]
Maya Soetoro-Ng (familierelasjon: halvsøster på mors side)[7][8] Bernard Obama (familierelasjon: halvbror på fars side)[7][8] George Hussein Onyango Obama (familierelasjon: halvbror på fars side)[7][8] Mark Okoth Obama Ndesandjo (familierelasjon: halvbror på fars side)[7][8] David Ndesandjo (familierelasjon: halvbror på fars side)[7][8] Abo Obama (familierelasjon: halvbror på fars side)[7][8] Malik Obama (familierelasjon: halvbror på fars side)[7][8] | ||
| Barn | Sasha Obama[7][8] Malia Obama[7][8] | ||
| Parti | Det demokratiske parti[14] | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Medlem av | American Academy of Arts and Sciences[7][8] American Philosophical Society[7][8] 109. kongressperiode i USA[15] 110. kongressperiode i USA[16] Congressional Black Caucus[7][8] | ||
| Utmerkelser | 23 oppføringer
Nobels fredspris (2009)[17][18]
Grammy Award for beste talte innspilling (2006) (for verk: The Audacity of Hope)[19] Presidential Medal of Distinction (Israel) (2013) (deles ut av: Israels president)[20] Årets person i Time (2008)[7][8] Årets person i Time (2012)[7][8] Grammy Award for beste talte innspilling (2005) (for verk: Dreams from My Father)[7][8] NAACP Image Award for Outstanding Literary Work, Nonfiction (2007) (for verk: The Audacity of Hope, A Promised Land) NAACP Image Award – Chairman's Award (2005)[21] Deutscher Medienpreis (2016)[22] King Abdulaziz Medal (2009)[23] Sikatuna-ordenen (2014)[24] National Medal of Science[7][8] Æresdoktor ved University of Notre Dame Æresdoktor ved Northwestern University Æresdoktor ved Universitetet i Johannesburg Rajamitrabhornordenen Kommandørridder av Order of the British Empire Romy[7] Primetime Emmy Award for Outstanding Narrator (2022) (for verk: Our Great National Parks)[25] Årets person i Financial Times (2008)[26] Phoenix Award (2008)[27] Audie Award for Narration by the Author (2022)[28] Profile in Courage Award (2017)[29] | ||
| Nettsted | barackobama | ||
| USAs 44. president | |||
| 20. januar 2009–20. januar 2017 | |||
| Visepresident | Joe Biden | ||
| Forgjenger | George W. Bush | ||
| Etterfølger | Donald J. Trump | ||
| Senator | |||
| 2005–2008 | |||
| Valgkrets | Illinois | ||
| Forgjenger | Peter Fitzgerald | ||
| Etterfølger | Roland Burris | ||
| Senator i Illinois’ senat | |||
| 1997–2004 | |||
| Forgjenger | Alice Palmer | ||
| Etterfølger | Kwame Raoul | ||
| Signatur | |||
 | |||
Obama representerer Det demokratiske parti og var den første afroamerikaneren som ble USAs president.
Obama var tidligere senator for Illinois og var da den eneste afroamerikaneren i USAs senat, og den femte i USAs historie.[30] Han trakk seg fra Senatet etter seieren i presidentvalget 16. november 2008 fordi han ikke kunne sitte som medlem i den lovgivende forsamlingen etter å ha blitt innsatt som president. Obama ble gjenvalgt i 2012.
Etter å ha sittet mindre enn et år som president ble han tildelt Nobels fredspris i 2009.
Han er gift med den tidligere advokaten Michelle Obama, født Robinson, og de har to døtre sammen.
Bakgrunn og oppvekst
Obamas far, Barack Hussein Obama sr., var kenyaner fra Luo-stammen. Faren hadde to barn med sin kone Kezia før han dro til USA. Han var kommet til USA i 1959, på britisk pass og under et amerikansk assistanseprogram for å bringe lovende studenter fra Kenya til USA. Dette programmet mottok også finansiell støtte fra daværende senator John F. Kennedy, men først fra året etter.[31] Bestefaren Hussein Onyango Obama (1895-1979) deltok på britisk side under andre verdenskrig. Etter krigen ble bestefaren involvert i Mau Mau som var en uavhengighetsbevegelse i Kenya og ble arrestert av den britiske kolonimakten i 1949. Han satt et par år i fengsel der han ble utsatt for tortur.[32][33] Barack Obama uttalte at behandlingen av bestefaren ikke påvirket hans eget forhold til Storbritannia.[34]
Obamas mor Ann Dunham var fra Kansas.[35] Hun og Obamas far møttes ved University of Hawaii der Obama sr. hadde fått et utdanningsstipend og Ann Dunham studerte antropologi. De ble gift i 1960 og Obama ble født 4. august året etter; Ann var da 18 år. Faren hadde fått oppdragelse som muslim, men var blitt ateist før han møtte Ann Dunham.
Det oppstod et kontrovers om hvor Obama ble født. Offisielle uttalelser var at han ble født på Hawaii, mens enkelte påstås at han ble født i Indonesia eller Kenya. Påstander om at var er født noe annet sted enn Hawaii ble etterhvert motbevist av fødselsattesten og avisklipp, men dette hindret ikke at konspirasjonsteorier om hans fødested stanset helt.[36]
Da Barack var to år forlot faren familien og deltok noen semestre i et doktorgradsprogram på Harvard University før han flyttet tilbake til Kenya.
Da Barack var seks år giftet moren seg med en indonesisk mann, Lolo Soetolo, som jobbet i oljeindustrien, og familien flyttet til Jakarta i Indonesia. Der gikk han først to år på den katolske skolen Strada Asisia og deretter to år på en offentlig skole åpen for alle trosretninger. Påstander fra januar 2007 om at han hadde gått på en islamistisk madrasa i barndommen medfører ikke riktighet, men ettersom Indonesia er overveiende muslimsk var det for det meste muslimske elever på i alle fall den andre av skolene.[37] Baracks søster, Maya Kassandra Soetoro, ble født 15. august 1970.
Det meste av 1970-tallet bodde Barack på Hawaii hos besteforeldrene mens moren bodde delvis der og delvis i Indonesia. Bestefaren solgte forsikringer og bestemoren var visepresident i en bank. Moren ble skilt for andre gang i 1980 og tok doktorgrad i antropologi i 1992 ved University of Hawaii. Obama var flink på skolen og fikk stipend på en kostbar high school (videregående) i Waikiki. I selvbiografien sin forteller Obama at det var en periode med mye festing, hvor han også prøvde marijuana og kokain.[trenger referanse]
Faren hans døde i en trafikkulykke i Kenya da Obama var 21 år, og moren døde av kreft i 1995, få måneder etter at han ga ut sin selvbiografi – Dreams from My Father. I boken beskriver Obama sine erfaringer med å vokse opp i morens amerikanske middelklasseomgivelser. Obamas kunnskap om sin afrikanske far, som han møtte igjen bare én gang da han var i Statene på kort besøk i 1971, hadde han for det meste fra familiefortellinger og fotografier. I boken skriver han at det forhold at faren ikke lignet noen av de andre menneskene rundt familien – «han var helt svart, og min mor var hvit som melk» – var noe han knapt registrerte eller reflekterte over i tidlig barndom. Men som ung voksen slet han med å forene de sosiale forventninger han ble stilt overfor med sin multikulturelle bakgrunn, skriver han.[trenger referanse]
Utdannelse
Etter videregående skole (high school) fikk Obama nytt stipend og begynte studiene ved Occidental College, som er en privat høgskole (college) i Los Angeles. Etter to år fortsatte han studiene ved Columbia University i New York, hvor han fullførte laveregradsstudiene med fordypning i statsvitenskap. Etter at han ble uteksaminert i 1983 arbeidet han ett år i New York før han flyttet til Chicago.
I Chicago arbeidet han tre år, blant annet for en kirkelig hjelpeorganisasjon som hjalp arbeidsløse i fattige nabolag. I 1988 forlot han Chicago for, etter tre uker i Europa og fem uker i Kenya, å studere juss ved Harvard Law School.[39] Her ble han den første afroamerikanske presidenten for Harvard Law Review[40] og ble uteksaminert som jurist i 1991 med toppkarakterer.
Tilbake i Chicago deltok Obama i arbeidet med å få velgere til å registrere seg, før han ble ansatt i et advokatfirma som arbeider med borgerrettigheter. Han underviste også i jus på University of Chicago i tolv år, noe han fortsatt gjør ved enkelte anledninger.
Politiker
Delstatspolitiker
Obama ble aktiv i amerikansk politikk i 1992, først på det lokale plan i delstaten Illinois. I Chicago organiserte han da en kampanje for velgerregistrering i en bydel med stor andel afroamerikanere. Kampanjen mobiliserte 150 000 potensielle velgere.[41]
Obama ble valgt inn i Illinois' delstatssenat i 1996, fra en valgkrets i det sørlige Chicago. I senatet ble han leder for komiteen for offentlig helse og velferd. Under denne perioden gikk han for å være en overbevist venstreliberaler med særlig engasjement innen sosialpolitikk. Han var en av forfatterne av et lovforslag som tok sikte på å begunstige fattige arbeiderfamilier og arbeidet med et opplegg som ville ha tilgodesett folk uten sykeforsikring.
I 2000 stilte han opp i demokratenes primærvalg til Representantenes hus i Washington, D.C., men tapte for den sittende valgkandidaten, demokraten Bobby Bush. Bush fremholdt under sin valgkamp at Obama manglet erfaring, og vant med 61 % av stemmene, mot Obamas 30 %.[42]
I 2002 ble Obama gjenvalgt til senatet i Illinois, uten motkandidat. Han initierte en lov som påla politiet å foreta videoopptak av avhør såfremt det dreide seg om saker som kunne lede til dødsstraff. Dessuten fikk han gjennomslag for at regelmessig, forebyggende mammografi skulle dekkes av vanlig sykeforsikring.
I en tilbakeskuende artikkel skrev Washington Post i februar 2007 at Obama under sin tid i delstatssenatet viste evne til å skape koalisjoner med politiske motstandere.[43]
Samtidig gikk Obama også inn for mindre saker som var mindre populære blant eget velgerunderlag. Han gav allerede høsten 2003 uttrykk for motstand mot «den dumme krigen» i Irak. Dette var på et tidspunkt da det var overveiende bred oppslutning om regjeringens irakpolitikk i begge de store partier og i den amerikanske befolkning.
Senator i Washington D.C.
I 2004 gjorde Obama et nytt forsøk på å komme inn i den føderale politikken, og ved senatsvalget i november vant han overlegent over den republikanske kandidaten med 71 % av stemmene.
Obamas gjennombrudd på nasjonalt plan skjedde etter hans hovedtale på demokratenes landsmøte i juli samme år. Han var den tredje afroamerikaner som hadde holdt denne nøkkeltalen noensinne, og han var for de fleste en nykommer. Etter dette ble han svært ofte presentert og intervjuet i massemediene. Han klarte tydeligvis å vekke en vedvarende begeistring som ifølge en meningsmåling så sent som i februar 2006 om folks tiltro til de forskjellige senatorer hadde støtte på 71 %, og var med det rangert som den nest mest populære av de 100 senatorene.[44]
Basert på hans stemmegivning i Senatet, ble Obama av mange regnet som en av USAs mest liberale senatorer. I mange spørsmål ønsket han imidlertid å samarbeide med politikere fra det Det republikanske parti. Ved flere anlededninger uttalte han seg kritisk til krigen i Irak, i motsetning til flere andre presidentkandidater, eksempelvis Hillary Clinton. Han stemte likevel for bevilgninger til Irak-krigen etter at den var igangsatt.
Obama tok aktivt del i senatets innsats for forbedret grensebevoktning og immigrasjonsreform. I 2005 var han medforfatter av lovforslaget «Secure America and Orderly Immigration Act» fremlagt av senator John McCain.[45] Senere fremla han tre endringsforslag til loven «Comprehensive Immigration Reform Act», de ble vedtatt av senatet i mai 2006, men strandet i Representantenes hus.[46] I september 2006 støttet Obama et lignende lovforslag, Secure Fence Act, som autoriserte bygging av gjerder og andre sikkerhetsforanstaltninger langs USAs grense mot Mexico.[47] President Bush undertegnet loven i oktober 2006, og kalte den «et viktig steg mot immigrasjonsreform.»[48]
I partnerskap først med senator Richard Lugar og så med senator Tom Coburn (begge republikanere) introduserte Obama med fremgang to initiativer under sitt eget navn. «Lugar-Obama» dreide seg om skulderavfyrbare missiler og antipersonellminer, Coburn-Obama Transparency Act gikk inn for opprettelsen for en webside der alle organisasjoner som mottar føderale tilskudd skulle nevnes og tilskuddene redegjøres for i detalj. I desember 2006 undertegnet president Bush loven Democratic Republic of the Congo Relief, Security, and Democracy Promotion Act, den første føderale lovgivning med Obama som primær forslagsstiller.
Som medlem av Senatets utenrikskomite reiste Obama til Øst-Europa, Midtøsten og Afrika. I august 2005 dro han til Russland, Ukraina og Aserbajdsjan. Reisen fokuserte på strategier for kontroll med verdens lagre av konvensjonelle våpen, biologiske våpen og masseødeleggelsesvåpen som et tiltak for å forhindre terrorangrep. Etter møter med amerikanske militærstyrker i Kuwait og Irak i januar 2006 besøkte Obama Jordan, Israel og de palestinske selvstyreområder. På et møte med palestinske studenter to uker før Hamas' vant parlamentsvalget advarte han at «USA aldri vil anerkjenne seirende Hamaskandidater med mindre gruppen ikke oppgir sin målsetting om å utslette Israel». Hans tredje offisielle utenriksreise førte ham i august 2006 til Sør-Afrika, Kenya, Djibouti, Etiopia og Tsjad. Under en fjernsynsoverført tale på University of Nairobi gikk han skarpt ut mot etniske tvister og mot kenyansk korrupsjon. Talen utløste stor debatt i landet.
Han tiltrakk seg kritikk fra venstrefløyen da han stemte for å bekrefte presidentens nominasjon av Condoleezza Rice som utenriksminister.
Obama gikk som kongressmann inn for den Irak-resolusjonen som kritiserte krigen og dens forberedelse.[49] Obama utarbeidet også lovforslaget Iraq War De-Escalation Act of 2007, som skulle fryse troppeoppbyggingen i Irak, innlede en gradvis tilbaketrekning og sørge for at alle kamptropper var ute av landet innen april 2008.
I likhet med familien Clinton har Obama vært involvert i en eiendomstvist som har gjort at enkelte har uttrykt tvil om hans vurderingsevne.[50][51][52]
Presidentkandidatur og valgkamp
Obama erklærte med sitt formelle kandidatur til presidentvalget 2008 under en tale den 10. februar 2007 i Springfield i delstaten Illinois. At han ville gjøre dette, var kjent siden 16. januar. Talen ble holdt på trappen av delstatens tidligere capitol-bygning, der Abraham Lincoln hadde holdt en epokegjørende tale i 1858. Obama tok opp flere tråder fra denne talen, og kom med en, for presidentkandidater, heller detaljert beskrivelse av sine mål og delmål hvis han blir valgt.
På de fleste områder der en forskjell kan spores markerte han ståsted til venstre for Hillary Clinton, en av demokratene som ifølge meningsmålingene i februar 2007 kunne være hans mest formidable konkurrent om partiets nominasjon som kandidat. I starten ble han godt hjulpet av en frivillig støttespillers lavbudsjettfilm.
Etter en serie seiere i nominasjonsvalgene i februar 2008 gikk han forbi Hillary Clinton i antall delegater til demokratenes nasjonale konvent, og ble for første gang av mange ansett som den som sannsynligvis ville bli seierherre av nominasjonskampen. Han hadde da vunnet ti delstatsnominasjonsvalg på rad. Han gjorde det godt i de fleste velgersegmenter, men kanskje særlig blant mer liberale demokrater, unge, afroamerikanere, og rike. På det tidspunkt ble valgkampen mellom ham og Clinton bitrere, og den republikanske ledende kandidat, John McCain, begynte å nærmest fortie Clinton og heller markere seg mot Obama som om han ville bli hans motstander.
Den 27. august 2008 ble han etter forslag fra Hillary Clinton valgt presidentkandidat på demokratenes landsmøte med akklamasjon.
Valgkampen mot John McCain
I valgkampen valgte John McCain et budskap som liknet Ronald Reagans kjernekampanjer fra 1980-tallet – med budskap om å styrke forsvaret og være på vakt mot den ytre fienden fra øst. Ellers gjentok republikanerne et triks fra Bushs kampanjer ved at tilsynelatende objektive organisasjoner ble opprettet for å angripe Barack Obamas forbindelser til terroristen William Ayers.
Obamas medlemskap i Trinity United Church of Christ ble et valgkamptema allerede i mars. Obama ble medlem av denne kirken i 1988.[53] Dette er en megakirke med 8 000 medlemmer, noe som gjør den til den største menighet innen trossamfunnet United Church of Christ.[54] Etter pågående oppmerksomhet fra konservative kritikere fordømte Obama visse politiske utsagn fra avtroppende forstander Wrights mer rasemessig ladede og antiamerikanske prekener.[55]
Et virkningsfullt og legendarisk TV-innslag i valgkampen ble gjentakelsen av Obamas nederlagstale etter tapet i primærvalget i New Hampshire i januar 2008, hvor hans mantra «Yes We Can» skapte stor begeistring og la grunnlaget både for senere TV-reklamer og en egen musikkvideo. Men den uerfarne Obama måtte også bruke ressurser på å gjøre seg selv og sin politikk bedre kjent for de store, skeptiske velgermassene.
Obama valgte senator Joseph Biden som sin visepresidentkandidat. Biden var selv med og kjempet om å bli demokratenes presidentkandidat, men trakk 3. januar 2008 sitt kandidatur etter dårlig oppslutning under nominasjonsvalget i Iowa.
4. november 2008 vant Barack Obama presidentvalget over republikaners kandidat John McCain. Han vant 28 av 50 delstater, Washington, D.C. og en valgmann fra Nebraska, som ga tilsammen 365 valgmannsstemmer. (270 er nødvendig for flertall i valgmannskollegiet.)
Presidentperioden
Innsettelsen og ministerutnevnelser
Utdypende artikkel: Innsettelsen av Barack Obama som president 2009
Innsettelsen av Obama som president fant sted 20. januar 2009 etter bestemmelsene i den amerikanske grunnloven. Den tradisjonelle amerikanske innsettelsesseremonien markerte begynnelsen på Obamas første periode som president, samt Joe Bidens første periode som visepresident. Temaet for innsettelsen var «En frihetens gjenfødelse», som også markerte at det var 200 år siden Abraham Lincolns fødsel.
Obama signerte formelt papirene for sine regjeringsnominasjoner en time etter innsettelsen, og Senatet godkjente seks av Obamas ministerutnevnelser senere på innsettelsesdagen.
Regjering
Utdypende artikkel: Barack Obamas regjering
Sammensetningen av Barack Obamas regjering var klar i midten av desember 2008. Den består av fem kvinner, fire afroamerikanere, tre latinamerikanere, to republikanere, to asiater og én nobelprisvinner. Obama varslet i forkant at han ønsket seg en regjering som representerte både politisk bredde og det etniske mangfoldet i USA.
Flere kvinnegrupper, som var blant Obamas viktigste støttespillere i valgkampen, kritiserte at det er for få kvinner blant regjeringsmedlemmene. Meningsmålinger viste at 75 prosent av de spurte er fornøyd med Obamas regjeringsmedlemmer.[trenger referanse]
Nobels Fredpris
9. oktober 2009 meddelte Nobelkomitéens leder Thorbjørn Jagland at Barack Obama ble tildelt Nobels fredspris for 2009. Tildelingen hadde følgende begrunnelse:
Obama får fredsprisen for sin ekstraordinære innsats for å styrke demokrati og mellomnasjonalt samarbeid. Han har som president skapt et nytt klima i internasjonalt diplomati der dialog og forhandlinger foretrekkes som virkemidler.
President Obama er den tredje sittende amerikanske president som blir tildelt Nobels fredspris. Theodore Roosevelt vant prisen i 1906 og Woodrow Wilson vant i 1919. Tidligere president Jimmy Carter vant prisen i 2002, mens tidligere visepresident Al Gore delte prisen i 2007 med FNs klimapanel.[57] Obama vant prisen ni måneder etter innsettelsen som president.
Forfatter
- Å leve en drøm (Dreams from My Father) – (1995) selvbiografi (utgitt på norsk i 2008 av Damm forlag)
- The Audacity of Hope – (2006) politisk grunnlag
- Of thee I sing - letters to my daughters[58]
Etter suksessen med sin første bok fikk Obama en avtale på 1,9 millioner dollar for å skrive tre bøker. The Audacity of Hope ble utgitt 17. oktober 2006 og omhandler Obamas politiske syn. Han har også skrevet en selvbiografi som foreligger i norsk oversettelse, og en bok til døtrene sine.
Gjenvalg i 2012
Utdypende artikkel: Presidentvalget i USA 2012
Etter sin første periode som president stilte Obama til gjenvalg mot Mitt Romney, som ble nominert som republikanernes kandidat under det republikanske landsmøtet fra 27. til 30. august 2012.
Obama ble sterkt utfordret av republikanernes kandidat, og valgkampen handlet i stor grad om økonomi, velferd og innenrikspolitiske spørsmål.[trenger referanse]
Etter en hard og intens valgkamp endte Barack Obama med 332 valgmannsstemmer mot Mitt Romneys 206. I alt fikk han 51,0% av det totalt avgitte antall stemmer, mens Romney fikk 47,3%.[59]
Støtte til homofilt ekteskap
Den 9. mai 2012 kunne CBS News vise til et intervju med Obama, hvor han sa at han støtter homofiles rettigheter til å gifte seg.[60][61]
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
