Nålebinding
From Wikipedia, the free encyclopedia
Nålebinding er en håndarbeidsteknikk. Man benytter en flat nål, gjerne laget av tre eller bein, og tråd av ull. Man nålebinder ved å lage en løkke og dra nål og tråd gjennom. Knuten som blir dannet, skal ikke strammes, men danner den neste løkken. Maskestørrelsen avgjøres av størrelsen på tommelen. Man nålebinder oftest i ull, ettersom man skjøter på en ny tråd ved toving.
Nålebinding gir et mer slitesterkt resultat enn strikking, men er noe mer tidkrevende. Teknikken kan blant annet brukes til å lage sokker og votter. Arbeider laget i nålebinding kan ligne hekling, hakking, pjoning eller strikkearbeid.
Nålebinding blir fortsatt praktisert av kvinner fra Nantistammen, Camisea regionen i Peru. De bruker det til å lage armbånd. Nålebinding er også populært i de skandinaviske landene.
Nålbinding har den egenskapen at det rakner ikke. Man kan klippe av tuppen på votten hvis den har blitt hullete der (noe som ofte skjedde på fiskebåtene ) og nålbinde på nytt og utnytte resten av vottene slik.