Novantae og Selgovae
From Wikipedia, the free encyclopedia
Novantae og Selgovae er romerske betegnelser på folkestammer som på 200-tallet e.Kr. levde i det området som i dag er Galloway i sørvestlige Skottland. De nevnes kortfattet i den greske geografen Klaudios Ptolemaios’ verk Geografike hyfegesis, og det finnes intet annet historisk nedtegnelse om disse stammene. Deres etniske opprinnelse er ukjent, men ulike autoriteter har hevdet at de var britonere, piktere, gælere, eller sannsynligvis en kombinasjon av disse grunnet deres geografiske plassering.
Romerne under Agricola hadde foretatt et hærtokt i området i år 79, og det var okkupert av Romerriket (i det minste formelt) mellom den tiden hvor Hadrians mur ble bygget (ca. 122), gjennom byggingen av Den antoninske mur (ca. 138), og inntil romerne trakk seg tilbake til Hadrians mur i 164. Ptolemaios’ verk ble skrevet innenfor denne tidsepoken og hans nedtegnelse er derfor samtidig.