![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d6/Emblem_of_the_Norwegian_Government.svg/langno-640px-Emblem_of_the_Norwegian_Government.svg.png&w=640&q=50)
Norske biland
From Wikipedia, the free encyclopedia
Norske biland er landområder under norsk statshøyhet uten å være en del av kongeriket.[1][2] Biland er en særnorsk betegnelse, og defineres som et land eller landområde som er underlagt en suveren stats overhøyhet uten å være en del av denne staten. Biland er ikke en integrert del av Kongeriket Norge. Dette betyr at biland kan avstås til andre stater uten at det strider mot Grunnloven § 1 «Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike».[3]
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d6/Emblem_of_the_Norwegian_Government.svg/150px-Emblem_of_the_Norwegian_Government.svg.png)
Samtlige norske biland befinner seg på den sydlige halvkule, og er adskilt fra det norske fastlandet: Bouvetøya er en subantarktisk øy i Sør-Atlanteren, Dronning Maud Land som er en sektor av Antarktis som ligger mellom 20° vest og 45° øst, og Peter I Øy som er en vulkansk øy i Sørishavet. Ingen av de norske bilandene har permanent bosetting. Dronning Maud Land og Peter I Øy er begge omfattet av Antarktis-traktaten og suverenitetskrav er satt på vent i tråd med traktaten.[4] Den norske bilandsloven §1 innebærer at disse er biland: «Bouvet-øya, Peter I's øy og Dronning Maud Land (45° ø.l.-20° v.l.) er underlagt norsk statshøyhet som biland». Melding til Stortinget nummer 32 (2014–2015) legger til grunn et skille mellom Bouvetøya som reelt biland og det to andre som suverenitetskrav. Bouvetøya er ikke omfattet av Antarktistraktaten.[5][6][7] Norges biland omfattes ikke av EØS-avtalen (dessuten er Svalbard utenfor EØS selv om Svalbard er del av kongeriket).[8] Bouvetøya ble annektert som biland ved lov 27. februar 1930, Peter I øy ble erklært som norsk i 1931 og annektert ved lov 24. mars 1933, og Dronning Maud land ble erklært som norsk i 1939 (kongelig resolusjon 14. januar 1939).[9] Annekteringen av Bouvetøya skjedde etter landstigning ved Norvegia-ekspedisjonen i 1927 og Peter I Øy ble besøkt av den andre Norvegia-ekspedisjonen i 1928. Annekteringen av Dronning Maud land hadde særlig til formål å unngå at norske skip ble utestengt fra hvalfangst i området; hvalfangst var på den tiden en voksende næring og kontroll over landområder bidro til å sikre rettigheter for virksomheten. Storbritannia anerkjente raskt norsk suverenitet, mens USA og Sovjetunionen tok forbehold og Tyskland avviste det norske kravet; øvrige land hadde ikke merknader. Annekteringen av Peter I øy ble av de fleste land mottatt uten merknader. Norsk statshøyhet over Bouvetøya er internasjonalt anerkjent.[3][10] Den norske Norvegia-ekspedisjonen i 1927 regnes som første gang mennesker gikk i land på øya og kaptein Horntvedt tok øyen straks i besittelse i kong Haakons navn. Annekteringen av Bouvetøya ble anerkjent etter forhandlinger med Storbritannia.[11]
Begrepet biland brukes til dels om andre staters besittelser og om Færøyene, Island og Grønland den gangen de var kontrollert av Norge.[5]