Noahs ark
From Wikipedia, the free encyclopedia
Noahs ark eller Noahs «teba», er den enorme farkosten som Gud ifølge et sagn i den hebraiske bibelen Tanakh, befalte Noah å bygge sammen med familien sin, for deretter å fylle den med én hann og én hunn av alle slags dyr og fugler. Dette for å overleve syndfloden, storflommen som Gud skapte for å utslette de syndige og gudsfravendte menneskene fra jorda.[1][2] De hebraiske tekstene i Tanakh danner grunnlaget for Det gamle testamentet i kristendommens Bibelen, der arken omtales i Første Moseboks kapittel 6-8.[3] Troende har tradisjonelt forstått fortellingen om kisteskipet og flommen som en historisk hendelse, mens teologer i dag gjerne anser den som en symbolsk og belærende myte.
Ordet ark kommer fra latin arca som betyr «kiste, skrin», og brukes i bibelhistoriene både om en «stor stolpekiste» («Paktens ark») og en kjempestor husbåt (et overbygd, kasseformet skip).[4]