Nimrodekspedisjonen
den første av tre ekspedisjoner Ernest Shackleton ledet til Antarktis / From Wikipedia, the free encyclopedia
Nimrodekspedisjonen (engelsk: British Antarctic Expedition 1907–09, allment kjent som The Nimrod Expedition) var den første av tre ekspedisjoner Ernest Shackleton ledet til Antarktis. Hovedmålet var å bli først til å nå Sydpolen, i tillegg hadde ekspedisjonen en rekke geografiske og andre vitenskapelige formål. Ekspedisjonen nådde 88° 23' sørlig bredde, til da det sørligste punkt nådd av mennesker og kun 97 nautiske mil (180 km) fra Sydpolen.[n 1] Ekspedisjonen var den første til å bestige Mount Erebus, den nest høyeste vulkanen i Antarktis, og en separat gruppe ledet av den walisisk-australske geologen og professoren Edgeworth David nådde den beregnede posisjonen for den magnetiske Sydpolen.
Nimrod-ekspedisjonen fikk verken statlig eller institusjonell støtte, og ble avhenging av private lån og bidrag fra enkeltpersoner. Den ble derfor hemmet av finansielle problemer, og forberedelsene ble forsert. Ekspedisjonens skip, «Nimrod», var under halve størrelsen av «Discovery» som Robert Falcon Scott hadde brukt på Discovery-ekspedisjonen 1901–04, og Shackletons mannskap manglet relevant erfaring. Det oppstod en uoverensstemmelse med Scott på grunn av Shackletons beslutning om å legge basen for ekspedisjonen nær Scotts gamle hovedkvarter ved McMurdo-sundet, i strid med et løfte til Scott om ikke å gjøre det. Selv om ekspedisjonen i utgangspunktet holdt en mye lavere profil enn Scotts ekspedisjon seks år tidligere, tiltrakk resultatene seg landsomfattende interesse og gjorde Shackleton til en nasjonalhelt. Den vitenskapelige gruppen utførte omfattende geologiske, zoologiske og meteorologiske undersøkelser. Shackletons transportmidler, bestående av mandsjuriske ponnier, et motorkjøretøy og hundesleder, var nyvinninger som til tross for begrenset suksess ble kopiert av Scott under hans skjebnesvangre Terra Nova-ekspedisjon tre år senere.
Da ekspedisjonen vendte hjem, overvant Shackleton den tidligere skepsisen fra Royal Geographical Society og mottok mange offentlige æresbevisninger, inkludert ridderskap fra Kong Edward VII. Han oppnådde liten økonomisk gevinst fra denne ekspedisjonen, og var til slutt avhengig av et offentlig tilskudd for å kunne dekke sine forpliktelser.
Det gikk ikke mer enn tre år før hans sørlige rekord ble slått, da Roald Amundsen den 14. desember 1911 nådde Sydpolen. I sine memoarer skrev Amundsen likevel: «Sir Ernest Shackletons navn vil for alltid stå risset i den antarktiske forsknings historie med flammende bokstaver».[2]