![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0e/NewtonsLawOfUniversalGravitation.svg/langno-640px-NewtonsLawOfUniversalGravitation.svg.png&w=640&q=50)
Newtons gravitasjonslov
From Wikipedia, the free encyclopedia
Newtons gravitasjonslov sier at enhver punktformig masse tiltrekkes av en annen, punktformig masse med en kraft som er proporsjonal med produktet av de to massene og omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden mellom dem. Kraften er rettet langs forbindelseslinjen mellom de to massepunktene.
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0e/NewtonsLawOfUniversalGravitation.svg/320px-NewtonsLawOfUniversalGravitation.svg.png)
Loven ble publisert i 1687 av Isaac Newton i hans monumentale verk Philosophiae naturalis principia mathematica. Den er en av de grunnleggende naturlover i klassisk mekanikk og ga i første omgang en forklaring av planetenes bevegelser. Men den forbandt også et eples fall mot Jorden med Månens bevegelse om denne på samme måte som den ga en forklaring av tidevann og andre fenomen forbundet med tyngdekrefter. Den sies derfor å være Newtons lov for universell gravitasjon. I årene siden er den blitt eksperimentelt verifisert med stadig større nøyaktighet. Når små avvik etter hvert ble oppdaget, kunne disse forklares ved den Einsteins generelle relativitetsteori hvor Newtons gravitasjonslov passer naturlig inn for relativt langsomme bevegelser når gravitasjonskreftene er svake.
For en punktformig masse m1 sier loven at den tiltrekkes av en annen punktformig masse m2 med en kraft som er rettet langs forbindelseslinjen mellom de to punktene og med en størrelse som er proporsjonal med produktet m1m2 og omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden r mellom dem. Dette er innholdet av Newtons lov for gravitasjonskraften som på matematisk form er
hvor G er gravitasjonskonstanten. Den var ikke kjent på Newtons tid og ble først bestemt i Cavendish-eksperimentet over hundre år senere.
At gravitasjonskraften fra en punktpartikkel er omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden, har den viktige konsekvens at det samme gjelder for kraften fra en sfærisk symmetrisk massefordeling. Dette er innholdet av Newtons skallteorem og har mange viktige konsekvenser. Et viktig eksempel er kraften på et eple ved Jordens overflate. Den kan beregnes som om hele massen til Jorden er plassert i et punkt i dens sentrum.