Nettsommerfugler

Nettsommerfugler
	Admiral (Nymphalini)
	Nomenklatur
	Nymphalinae; Rafinesque, 1815
	Populærnavn
	nettsommerfugler, ; nettvinger
	Hører til
	flikvinger, ; dagsommerfugler, ; sommerfugler
	Økologi
Antall arter:	500
Habitat:	terrestrisk
Utbredelse:	alle verdensdeler unntatt Antarktis
	Inndelt i
	Coeini; Junoniini; Kallimini; rutevinger, Melitaeini; Nymphalini; Victorinini; Kallimoides rumia; Rhinopalpa polynice; Vanessula milca; Pycina zamba;

Nettsommerfugler er en gruppe som omfatter våre mest estetiske sommerfugler. De norske artene er admiral, dagpåfugløye, hvit c, kirsebærsommerfugl, neslesommerfugl, fire rutevinger (Iduns, mørk, prikk- og marimjellerutevinge), sørgekåpe og tistelsommerfugl. I alt omfatter underfamilien slik den i dag blir forstått nær 500 kjente arter av robuste og ofte fargerike sommerfugler.

Quick Facts Antall arter:, Habitat: ...

Close

Utseende

Middelsstore til ganske store (vingespenn 25 – 120 mm) sommerfugler, forholdsvis robuste. Kroppen har ofte lange, men glisne, oppstående hår. Hodet har nokså lange, fremstrakte labialpalper, velutviklet sugesnabel og antenner som er nokså kraftige, markert klubbeformet og rundt halvparten så lange som forvingene. Som hos de aller fleste Nymphalidae er forbeina redusert. Vingene er store, vanligvis med bølgete eller flikete ytterkant. De er gjerne ganske fargerike. Grunnfargen er oftest oransje, rødlig eller svart, med tverrbånd og/eller flekker i forskjellige farger, ofte inkludert blått. Mange har en bord av halvmåneformede flekker langs vingekantene. Larvene er vanligvis mørke, kledt med mer eller mindre lange, forgrenete pigger.

Levevis

Disse sommerfuglene er vanligvis gode flyvere, som gjerne besøker blomster. Mange av de nordlige artene (neslesommerfugl, admiral, dagpåfugløye, hvit c, av og til også tistelsommerfugl) har larver på brennesle (Urtica dioica), ellers kan larver finnes på mange ulike urter, busker og trær. De piggete larvene lever gjern selskapelig, og lager løse silkespinn der de oppholder seg når de ikke er ute og spiser. Piggene ser ut til å beskytte dem mot de fleste rovdyr, derimot er de ofte svært utsatte for snylteveps som legger egg på dem. Mange av de nordlige artene overvintrer som voksne sommerfugler, i barksprekker, hule trær, uthus og andre lite frostutsatte steder. Andre, som de vandrende artene admiral og tistelsommerfugl, har ikke denne evnen og fryser i hjel om høsten i nordlige strøk.

Vidt utbredte vandrere

En del Nymphalidae kan vandre over lange avstander, mens andre er mer stedbundne. Av de artene som forekommer i Norge er admiralen (Vanessa atalanta), tistelsommerfuglen (Vanessa cardui) og sørgekåpen (Nymphalis antiopa) kjente vandrere. De to førstnevnte kan ikke overleve vinteren i Norge, mens sørgekåpen overvintrer. Innflygingene av admiral og tistelsommerfugl til Norge er praktisk talt årvisse og noen ganger så store at disse sommerfuglene er de tallrikeste sommerfuglene i Sør-Norge om sommeren og høsten. Den vandrende slekten Vanessa finnes over hele verden, særlig er tistelsommerfuglen vidt utbredt. Den forekommer praktisk talt over alt der det ikke er altfor kaldt og er kanskje det insektet som har spredt seg videst uten menneskets hjelp.

Systematisk inndeling

Treliste

Ordenen sommerfugler, Lepidoptera Linnaeus, 1758
- Gruppen Glossata
  - Gruppen Coelolepida
    - Gruppen Myoglossata
      - Gruppen Neolepidoptera
        Gruppen Heteroneura
        Gruppen Eulepidoptera
        Gruppen Ditrysia
        Gruppen Apoditrysia
        Gruppen storsommerfugler, Macrolepidoptera
        Gruppen dagsommerfugler, Rhopalocera
        Overfamilien egentlige dagsommerfugler, Papilionoidea
        Familien flikvinger, Nymphalidae Rafinesque, 1815
        Underfamilien Nymphalinae Swainson, 1827
        Coeini Scudder, 1893 – seks arter, Sør-Amerika
        
        Pycina zamba Doubleday, 1849 – Sør-Amerika, usikker plassering
        
        Junoniini Reuter, 1896 – 80 arter, stort sett tropiske
        
        rutevinger, Melitaeini Newman, 1869 – ca. 280 arter, alle verdensdeler
        
        Kallimini Doherty, 1886 – 22 arter, Afrika og Asia
        
        afrikansk bladsommerfugl,Kallimoides rumia (Westwood, 1850) – Afrika
        
        Victorinini Scudder, 1893 – 10 arter, Amerika
        
        Vanessula milca (Hewitson, 1873) – Afrika, etterligner Acraea (Acraeini)
        
        Rhinopalpa polynice (Cramer, 1779) – Sørøst-Asia
        
        Nymphalini – ca. 100 arter, alle verdensdeler

Litteratur

Eliasson, C.U., Ryrholm, N., Holmer, M. Jilg, K. & Gärdenfors, U. 2005. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Dagfjärilar. Hesperiidae – Nymphalidae. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. ISBN 91-88506-51-7
Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norwegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3
Aarvik, Leif, Hansen, Lars Ove, Vladimir Kononenko. 2009. Norges Sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere. Norsk entomologisk forening, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 432 sider. ISBN 978-82-996923-2-8
Wahlberg, N. og Brower, A.V.Z. (2006) Nymphalinae på Tree of life html

Eksterne lenker

(no) nettsommerfugler hos Artsdatabanken

(sv) nettsommerfugler hos Dyntaxa

(en) nettsommerfugler hos Fauna Europaea

(en) nettsommerfugler hos Fossilworks

(en) nettsommerfugler hos ITIS

(en) nettsommerfugler hos NCBI

(en) Kategori:Nymphalinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

Nymphalinae – detaljert informasjon på Wikispecies
The Nymphalidae Systematics Group: The Subfamily Nymphalinae
Markku Savela's Lepidoptera and some other life forms: Sjekkliste over artene. Hentet 28.12. 2011